Random Post: get_results("SELECT ID,post_title,guid FROM $wpdb->posts WHERE post_status= \"publish\" ORDER BY RAND() LIMIT 1"); $p=$post[0]; echo ('' . $p->post_title . ''); ?>
RSS .92| RSS 2.0| ATOM 0.3
  • Home
  • Lenker
  • Om bloggen
  •  

    Digital formidling av ”materialitet”

    Fig. 1: Ralph Wilson sammen med Edna og Alik.

    Jeg tenkte jeg skulle dele oppgaven jeg skrev på HiO høsten 2010, da jeg tok kurset «Fotografi – bevaring og formidling». Den noe omskrevete teksten gjør rede for mitt syn på formidling av historiske fotografi. Takk til Billedsamlingen for all hjelp!

    Ralph L. Wilson etterlot seg en samling negativer, papirkopier og album som gir en spennende inngang til hans liv og samtid. Samlingen tilhører i dag Billedsamlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen. Alle negativene er digitalisert, men bare et utvalg er tilgjengeliggjort på internett i databasen til Billedsamlingen. Ønsket om å tilgjengeliggjøre mest mulig av fotografiene i arkiv, bibliotek og museum, hvordan vi beskriver bildene og hvilke muligheter brukerne har til å søke i bildebaser er med på å løsrive bildene fra, eller endre bildenes kontekst og de sammenhengene fotografen selv ofte laget i sine album eller arkiv. Dette går mot ”the material turn” som fokuserer på fotografi som materielle objekt, der «relation mellan materialitet, innehåll och kontext» (Dahlgren, 2009, s. 63) setter enkelt fotografi i en helhetlig sammenheng. Hvordan kan vi kombinere tilgjengeliggjøring på internett og samtidig forsøke å formidle fotografiets materialitet? Hva har søkepraksisen og hvordan vi tradisjonelt har laget bildebasene på internett å si for forståelsen av fotografiet som kulturelt objekt?

    I hva man ikke kan kalle mer enn prototypeutviklingen av det «nye» grensesnittet Marcus til Billedsamlingens base, laget jeg det grafiske designet. I en tenkt videreutvikling av grensesnittet til Marcus settes et enkelt bilde sammen med relaterte objekt, både tekstlig og billedlig.

    Jeg vil først presentere Wilson selv og fotosamlingen han etterlot seg, før jeg ser på det teoretiske grunnlaget for ”the material turn”. Deretter vil jeg diskutere de utfordringene vi møter når vi tilgjengeliggjør bilder på internett gjennom en typisk bildebase som Marcus (Billedsamlingens databasebasen som har fått navn etter Bergens første kjente fotograf, Marcus Selmer). Jeg avslutter med å vise et praktisk eksempel på hvordan vi kan forsøke å formidle fotografiene og fotoalbumenes kontekst og materialitet, samt peke på noen problem i registrering og deling av fotografi og metadata på internett.

    Ralph L. Wilson

    Ralph L. Wilson (1872-1951) var leder for vann og kloakkvesenet i Bergen fra 1909 til 1941. Wilson sin plan for vannforsyning i Bergen fra 1918 var fremdeles den gjeldende for vannsystemene i sentrum frem til 1990 (Byrkjeland & Hammerborg, 2007, s. 37). Wilson sin karriere som amatørfotograf startet i 1895 i Tyskland. I de ca. 50 årene han fotograferte benyttet han en rekke ulike teknikker. Samlingen etter Wilson innholder et stort spenn av motiv, “der alle de tradisjonelle motivtypene for den avanserte amatørfotografen i mellomkrigstiden er representert” (Lund, et al., 2008, s. 252).  Samlingen består av ca. 2500 bilder og ca. 10 album.

    Wilson laget et bokstavsystem som veldig løslig deler bildene inn i serier etter blant annet lokalitet, sjanger og aktivitet. For eksempel innholder “A” Bergensbilder,“B” områder rundt Bergen og “K” bilder av kunstnerisk karakter og familiefotografi. Under “S” finner vi både fotografi av keiser Wilhelm og en brannhydrant, det er derfor vanskelig å hva som er representativt for noen av inndelingene.  Flere av inndelingene innholder fotografi fra turer Wilson gjorde i Norge. I hver inndeling har fotografiene fått et løpende nummer. Dette nummeret sier ikke nødvendigvis noe om kronologien bildene er tatt i.

    Albumene er både vakre objekt og sier mye om Wilson som fotograf. Noen album er mer eller mindre rene familiealbum, med portrett og fotografi som viser familiaktiviteter og turer. Disse albumene viser en lekende familie og Wilson både fanger og skaper humoristiske situasjoner. Albumene er gjennomgått av datteren og har innholder metadata som ikke er knyttet til enkeltbildene som er tilgjengelige på nettet.

    Det er også en god del papirkopier. Mange av bildene er montert på farget papir, der bildene ofte er fargejustert for å passe med papirets farge. Dette er et eksempel på det Peter Larsen og Sigrid Lien kaller en del av den ”amatørkunstnerlige praksis” (2007, s. 193) og er typisk for fotoklubbene på denne epoken. Samlingen etter Wilson er derfor godt egnet til å tjene som utgangspunkt for å se på problemene med å formidle kontekst og materialitet på internett.

    ”The material turn”

    Med “the material turn” menes et skifte innen forskningen fra fokus på det fotografiske bildet til det fotografiske objektet (Vestberg, 2008, s. 49). Fremveksten av medier som skapes digitalt og ikke har materialitet, ikke er et fysisk objekt, har rystet relasjonen mellom bildet og det avbildede. Mulighetene til å manipulere det digitale bildet setter spørsmåltegn ved det fotografiske bildet som et avtrykk av virkeligheten. Bruddet mellom bildet og det avbildede blir forsøkt reparert ved å se på relasjonene mellom det  materielle, kontekst og innhold.

    Sentralt er begrepet indeksialitet, som er ett av tre tegn Pierce bruker til å beskrive typen referanse tegnet har til det virkelige objektet. Indeks ligger mellom ikon og symbol. Der ikon står for en liket mellom tegn og objekt, for eksempel en strekfigur som ikon for menneske. Symbol er en relasjon basert på konvensjoner eller regler. Ordet “katt” refererer ikke til én fysisk katt og fungerer derfor som et symbol (Wikipedia, 2010b). Indeksialitet ligger i det litt uhåndgripelige området som lages mellom disse to begrepene. Indeksialitet kan derfor innebære en nærmest ikonisk relasjon, der tegnet likner objektet og ikke formidler mening (Doane, 2007, s. 2). Begrepet kan også gis en mer symbolsk betydning, der tegnene bare kan tolkes gjennom “å kjenne koder” med konsekvensen at forbindelse mellom mening og det avbildede objekt oppløses (Sivertsen, 1993). Det er konvensjoner som styrer tolkningen av tegnene som symbol. Indeks derimot kan sies å holde fast på objektet ved å fungere som en “shifter”. Det vil si at tegnet står i en kontekstuell relasjon til tid og rom i det fotografiet ble tatt. Jeg, her, og dette er slike “shifters” (Doane, 2007). I fotografisk sammenheng ser jeg det øyeblikket fotografen trykker ned utløseren som formuleringen av “shifteren” jeg. Bildets indeksialitet er dermed uløselig knyttet til sted og tid og dette bør ivaretas i formidlingsarbeid på internett.

    Den teknologiske utviklingen påvirker denne fornyede interessen for det materielle. Vi kan kanskje si at når motivet, innholdet til fotografiet taper indeksikal verdi på grunn av den digital revolusjonen, øker de materielle objektene sin symbolske verdi (Vestberg, 2008, s. 60). Det er min mening at vi nå har mulighet til å lage en digital gjenskapelse som på mange måter er overlegen det fysiske objektet. Vi har i dag tilgang til enorme mengder fotografi fra sofaen, i høyoppløslige format med en fantastisk detaljrikdom. Vi er ikke avhengig av mer enn en datamaskin for å gjenfinne, gjenbruke og distribuere fotografi. Fotoarkivarer kan lage relasjoner mellom fotografi som står i en sammenheng basert på versjoner av samme motiv og/eller i konteksten fotografen selv har lagd.

    ”Materialitet” på nettet i dag

    Et tenkt søk i Marcus på “stige” i vil resultere i en treffliste med en rekke motiv. I trefflisten finner vi et motiv med mennesker i folkedrakt stående foran en låve, der vi i bakgrunnen skimter en stige. Et annet motiv viser en gruppe barn som leker i et av Bergens mange smau, det henger en stige på en av husveggene. Trefflisten innholder også en serie med bilder tatt av Wilson som viser malere som er i ferd med å legge ett nytt strøk på fasaden til Bergen kretsfengsel. Trykker vi på lenken til Wilsons sitt bilde og ser nærmere på dette fotografiet (fig. 2) finner metadata om hvem som har tatt fotografiet, når det ble tatt, tittel, en beskrivelse og emneord. Bildets mening må nødvendigvis omformes til språk for å kunne finnes igjen i våre databaser og gjenfinningssystem, men når katalogisator registrerer emneord vil det lett oppstå inkonsekvens i indekseringen. Dette gjelder både ved bruk av kontrollerte emneordsregistre og frie emneord (Kjellman, 2006, s. 32). Katalogisatorer vil ofte bruke ulike ord til å beskrive et og samme fotografi. Vi får derfor en treffliste med til en viss grad tilfeldige bilder og bilder som har en mer eller mindre uklar relasjon til søketermen.

    Fig. 2: “Malere paa stige”, negativ

    Jeg mener ikke å si at vi ikke finner de bildene vi leter etter i våre bildebaser. Mitt poeng er at vi ofte holder oss til ikonisk tegn i metadataen. I fare for å påpeke det opplagte; bildene står i dag som “ensomme” i listen som et resultet av at katalogisator ser en stige i bildet eller “stige” er nevnt i bildets tittel. Et søk på “stige” resulterer i en treffliste ikke ulik bildebyråenes, presentasjonen styrer bruker til å se de historiske bildene som potensielle illustrasjoner. Ved å presentere enkelt fotografi på måten beskrevet ovenfor mener jeg at bildebasen i større grad sier noe om oss og vår samtid enn den fotografiske praksis de oppstod i. En årsak til dette er at vi ikke kontekstualiserer fotografiene våre i bildebasen, i det minste ikke på en tilfredstillende måte.

    Jeg vil ikke gå i dybden på hva som er originalen, men vise til Anna Dahlgren i “I bildarkivet”, som skriver at “arkivarier framhver generellt negativet som original” (2009, s. 64) i motsetning til bildebyrå og museum som fremholder papirprinten som originalen. Når vi skal vise flere versjoner på internett mener jeg at det er uheldig å fremheve negativ eller papirkopi som originalen. Jeg vil heller vise til idéen bak Functional Requirements for Bibliographic Records (Wikipedia, 2010a), en relativt ny modell laget for å håndtere ulike remedieringer av samme verk. En film eller en tegneserie basert på Ibsens ”Et dukkehjem” er et eksempel på en slik remediering. I bildesammenheng ser jeg på negativet, papirkopien og andre versjoner av ett fotografi som manifestasjoner av et verk, definert som ”[a] distinct intellectual or artistic creation” (Wikipedia, 2010a). Dette er kanskje problematisk i forhold til fotografiets særegenheter, men jeg mener det er funksjonelt i forhold til registreringspraksis og formidling i bildebaser.

    Det interessante oppstår når disse versjonene eller stegene i den fotografiske praksisen presenteres sammen. Relasjonene mellom fotografiene må også vises for brukerne av bildebasen. I negativet (fig. 2.) har blikket til Wilson funnet vakre detaljer han vil trekke ut. Han har beskjært bildet til en enslig maler med sin skygge, som står på en stige støttet mot et umalt parti på veggen (fig. 3.).

    Fig. 3: Montert papirkopi av “Malere paa stige”.

    Fargene Wilson har valgt på papirkopien gjør at det nesten likner en akvarell. Dette er et av flere papirkopier Wilson laget basert på samme motiv. Men kanskje ikke det var da negativen ble fremkalt og motivet avslørte seg i mørkerommet at Wilson så denne “detaljen”? Så det er ikke bare relasjoner mellom relaterte motiv som er viktig, men også informasjon om den fotografiske praksis, de teknikkene og utstyr som ble benyttet. Kanskje var det teknikken som la begrensinger på Wilson og gjorde at han måtte ta bildet slik han gjorde?

    Fig. 4: Albumside med versjoner av serien “Malere paa stige”.

    Wilson laget flere album og i ett dukker “Malere paa stige” på ett oppslag og to halvsider (fig. 4.). Albumet innholder hovedsakelig fotografi fra turer, men midt inne i album kommer disse bearbeidede, estetisk vakre bildene. Fotografiene er en slags materialisering av minner og inntrykk, som bearbeides i ettertid, settes inn i nye relasjoner og kontekstualiseres. Wilsons samling inneholder derfor flere moment som må formidles på internett.

    Formidling av “virtuell materialitet”

    Hvordan kan vi så utforme våre databaser og nettvisninger slik at brukeren får et større innblikk i tidligere tiders fotografiske praksis? Kan presentasjonen makte å sette fotografiet inn i tid og rom med material og metadata i bildebasen og ved bruk av eksterne ressurser? Jeg har laget et utkast til en visning av et enkelt bilde i Marcus (fig. 5) og vil sette de valgene jeg har gjort i utforming i sammenheng med de foregående diskusjonene. Visningen kan testes på følgene nettside: http://folk.uib.no/st10938/lfoto2010h/enkeltvisning.html

    At vi ikke kan gjenskape papirets tekstur og følelse eller lukten av et gammelt album, ser jeg ikke som grunn til å la være å jobbe for en bedre formidling av fotografiske objekt. Digitalisering innebærer derfor mer enn å lage en binær reproduksjon, jeg ser det som en migrasjon av kulturhistorisk “data”.

    Fig. 5: Eksempel på visning av enkeltbilde sammen med relaterte objekt.

    En forutsetning for å kunne formidle “materialitet” på nett er selvfølgelig at man ikke velger å digitalisere enten negativet eller papirpositivet. Digitaliseringen og tilgjengeliggjøringen av fotografi har i stor grad vært teknologidrevet. De tekniske mulighetene har gjort det enkelt å tilgjengeliggjøre fotografi på internett. Mye arbeid er lagt ned i å digitalisere bildesamlinger effektivt, derfor har negativet ofte blitt valgt. Negativformatet “gir mer detaljert eksponeringsinformasjon” og er egnet til en “strømlinjeformet arbeidsflyt” (Oulie & Torgnesskar, 2009, s. 16). Har vi som mål å formidle materialitet på internett må vi ikke bare digitalisere alle aktuelle objekt, men også sørge for at brukeren finner det bildet de søker sammen med kontekstuell informasjon og relasjoner til andre bilder. Min visning vil derfor vise negativ, papirkopier og album sammen (fig. 2, 3 og 4), uansett hvilket av motivene man navigerer seg til.

    Brukergrensenittet er viktig for formidling i bildebaser og det er to prinsipp jeg vil si bør følges. (1) Materialet bør presenteres så stort som mulig innenfor rammene i nye og gamle medierplattformer. Små og store skjermer må utnyttes i størst mulig grad. Alle bilder i mitt eksempel er lenket til store bilder som tilpasses dynamisk til skjermen. (2) Navigering i materialet bør være gjenkjennelig, det vil si at man for eksempel “blar” i album. I fullskjermvisningen av album i min visning er det mulig å bla mellom tre oppslag.

    I “Standard for fotokatalogisering” er det tre felt som uttrykker hierarki og relasjoner (Torgnesskar, Hylland, & Aasbø, 2008). Felt 3. Tittel, Felt 5. Hieriarkinivå/registreringsnivå og Felt. 6 Relasjoner. Av disse er felt 3 og 5 obligatoriske. De fleste bildebaser vil registrere metadata på arkiv-/samling-, serie- eller enkeltbildenivå. I de fleste tilfeller blir denne metadataen ikke brukt til å lage en hierarkisk navigeringsmulighet. Det er som regel som en signatur eller identifikasjonsnummer vi ser denne metadataen i bildebasene, for eksempel “UBB-WIL-K-001”. Jeg har forsøkt vise at “WIL” i denne signaturen kan brukes til å fortelle noe om Wilson og de ulike seriene hans. Serie-metadata er brukt til lage en navigasjonsmulighet til å bla seg frem eller tilbake i serien.

    Kart kan brukes til å plassere fotografiet både dagens og historiske kart. Plasseres fotografiet på for eksempel Google Maps kan man dra nytte av alle som legger ut bilder på internett i dag og skape spennende perspektiv på byutvikling o.l. Satt på historiske kart kommer vi nærmere en stedlig kontekst for fotografiene og viser Wilsons “aksjonsradius”.

    Utgangspunktet mitt har vært den grafiske utformingen og i løpet av dette arbeidet har jeg søkt å fundere valgene i teorier som har konsekvenser for formidlingen i Marcus. “The material turn” står for en annen tilnærming til fotografi enn det som har vært normen i Billedsamlingens bildebase, fra mer eller mindre løsrevne fotografi til en visning som viser relasjonen mellom motiv, materialitet og kontekst. Jeg håper et bedre webgrensesnitt kan åpne samlingene for en bredere forståelse av fotohistorien og åpne bildebasen for brukere som søker etter mer enn illustrasjonsmateriell. Ved å vise hvordan fotografen Wilson forholdt seg til sine egne fotografi, lager vi rom for spørsmål blant brukerne.
    Marcus må endres for å kunne lagre metadata om arkiv/samling og serier og å dele metadata til andre databaser som for eksempel Europeana. Marcus er derfor et utmerket utgangspunkt for utvikling av en ny base basert på Linked Data prinsippene.

    Referanser

    Byrkjeland, M., & Hammerborg, M. (2007). Et storartet og aldeles nyt anlæg: Svartediket vannbehandlingsanlegg 1855-2007. [Bergen]: Bergen kommune.

    Dahlgren, A. (2009). Tankar om tillgänglighet och fotografier i arkiv I bildarkivet: om fotografi och digitaliseringens effekter (pp. S. 59-89). Stockholm: Kungl. biblioteket.

    Doane, M. A. (2007). Indexicality: Trace and Sign: Introduction. differences, 18(1), 1-6.

    Kjellman, U. (2006). Från kungaporträtt till läsketikett: en domänanalytisk studie över Kungl. bibliotekets bildsamling med särskild inriktning mot katalogiserings- och indexeringsfrågor. Institutionen för ABM Uppsala universitet, Uppsala.

    Larsen, P., & Lien, S. (2007). Norsk fotohistorie: frå daguerreotypi til digitalisering. Oslo: Samlaget.

    Lund, H. Ø., Ekeberg, J., Giske, T., Kjeldstadli, K., Bjorli, T., & Sæther, S. Ø. (2008). 80 millioner bilder: norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005. Oslo: Forl. Press.

    Oulie, H., & Torgnesskar, P. O. (2009). Digitalisering av fotosamlinger (Vol. 55). Oslo: ABM-utvikling.

    Sandbye, M. (2001). Mindesmærker: tid og erindring i fotografiet. København: Politisk Revy.

    Sivertsen, E. (1993). Hyperfoto – et farvel til indeksikaliteten?   Lastet ned 04.12.10, fra http://www2.hivolda.no/~es/artikler/Hyperfoto_%20et%20farvel.htm

    Torgnesskar, P. O., Hylland, O. M., & Aasbø, K. (2008). Standard for fotokatalogisering (Vol. 44). Oslo: ABM-utvikling.

    Vestberg, N. L. (2008). Archival value – on photography, materiality and indexicality. Photographies, 1(1), 49-65.

    Wikipedia. (2010a). Functional Requirements for Bibliographic Records.   Lastet ned 04.12.10, fra http://en.wikipedia.org/wiki/Functional_Requirements_for_Bibliographic_Records

    Wikipedia. (2010b). Indexicality.   Lastet ned 04.12.10, fra http://en.wikipedia.org/wiki/Indexicality#Deixis_and_indexicality

    5 svar til “Digital formidling av ”materialitet””

    1. Tarje Sælen Lavik sier:

      @Svenn Du kan like den her: http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10150363538030126&id=717130125&notif_t=like

      @Sigrun Verk må vel betraktes like abstrakt for bilder som tekst (++), men et bilde blir til på verk-nivå når utløseren er trykket ned og en manifestasjon også blir produsert. Så, selv om negativet kan avlede versjoner, vil jeg si at ingen av manifestasjonene skal betraktes som originalen. FRBR trenger kanskje ikke trekkes for lang i forhold til bilder, men går man «opp» ett nivå, slipper man orginal-debatten som er lite fruktbar.
      Solveig Greve har tenkt mer på hvordan hvordan beskrive/katalogisere bilder med ord.

    2. Svenn sier:

      Kunnskapsdeling av beste merke. (Leter etter *Like* knappen)

    3. Sigrun Ask sier:

      Wow. Dette var tankeføde. Håper vi får anledning til å diskutere dette nærmere ved en anledning :-).
      Veldig interessant, og også vanskelig å forstå! Men fantastisk artig.
      Bare en liten detalj: Hva tenker du deg er «verket» i fotografi-sammenheng?
      Det er selve bildet, i seg selv, uavhengig av materialet det fremstår på (negativ eller papir), ikke sant? … Ser at dette er vanskeligere å håndtere enn bøker, fordi et bilde ikke nødvendigvis har en tittel en gang.
      Det er skapt av fotografen, og det står på en måte for seg selv, som et visuelt uttrykk, og så må en katalogisator gjenskape det med ord…

      Vanskelige greier 🙂

      Sigrun

    4. Tarje Sælen Lavik sier:

      Takk :-). Jo, bestod gjorde jeg. Hadde håpet å se noen praktiske resultet også, men kanskje snart…

    5. Anne Sissel sier:

      Kjempeinteressant! Skattene i Billedsamlingen med enda større potensiale for formidling på internett. Regner med du bestod med glans, Tarje!

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.