Kunnskapsdeling

1) Nytt BIBSYS-fellesskap
J. Kofoed (seniorrådgiver, BIBSYS),  Espen Skjoldal  (bibl dir UB, Stvg)

Vil organisasjonen BIBSYS bestå?  Vil BIBSYS sin kompetanse forsvinne?
– Bibsys vil bestå som forvaltningsorgan. Oppgaven med å drifte systemet vil falle bort. Rollen til BIBSYS vil gå i retning integrator, de skal  ikke drive med utvikling og drift.

Vil konsortiet bestå?
Organisasjonen BIBSYS får en rolle som mottaker av leveranser på vegne av konsortiet. Konsortiet snakker med én stemme på vegne av brukerne.

Får vi medinnflytelse?
Det er et godt spørsmål. Vi har vært vant til høy grad av brukerpåvirkningsmuligheter. Blir spennende å se hvordan det nå blir. Nå får vi et standardsystem. De som driver med katalogisering vil merke overgangen godt, f.eks må de over til MARC21.

Vil vi spare penger med det nye systemet?
Det forventes at kostnadene skal ned.   BIBSYS må finne nye inntektsgivende opplegg.  
Må BIBSYs få en ny finansieringsmodell?  Det er ikke opplagt at man sparer penger på overgang til nytt system.  Det er håp om å få bedre tjenester. Og et ønske om å få billigere.  Men det ser egentlig ikke nødvendigvis sånn ut.
Om BIBSYS-organisasjonen skal fortsette blir det også en utgift. Departementet bør komme på banen.   Alt dette vil si at svar på spørsmålet over = Vet ikke, kan bare håpe

Kan vi snart sende inn nye endringsforslag?
Det vil bli mulig (på lengre sikt) å fremme endringsforslag til OCLC. Det blir de som avgjør om disse skal innvilges. Vi blir en stor kunde, men likevel ikke opplagt at vi får det slik vi vil. Vi må betale for tilpasninger. OCLC har ulike fora, geografiske, fag-faglige, og bibliotekfaglige. 

BIBSYS er mottaker av systemleveransene. Konsortiet forholder seg til BIBSYS.  
Konsortiet bør fortsette.  BIBSYS kan være konsortiets forretningsfører.  Vi bør stå samlet.  Og det blir nok slik at de store i BIBSYS får mer å si enn de små.

Tjenesteorientert arkitektur
BIBSYS skal ha muligheter til å gjøre tilpasninger i det nye systemet, som å  endre  design/utseende, og ordne med integrering av andre tjenester.  Eks. den norske fjernlånsprotokollen,  nasjonalt lånekort.  Den grunnleggende kjernefunksjonen er det bare OCLC som kan endre på.  

2) [Utdrag fra] Smakebiter fra systemet, v/ Ingrid Mogset og  Anita K. Ellerås
Først: .. BIBSYS er 40 år i år… 

Katalogmodulen i det nye systemet er under utvikling. Den skal hete «Record Builder», og er formatuavhengig. Man skal ikke måtte kunne marc-formatet for å katalogisere… Det skal baseres på mest mulig automatisering. BIBSYS er  med i Advisory Group.

Det nye systemet har innebygget referansehåndteringssystem. Her kan man samle referanser (også artikkelreferanser sikkert), velge referansestil, og sette hele lista inn i oppgaven. (Usikker på om det var noen «cite while you write»-funksjon).

Denne funksjonen kan også brukes til å lage andre lister, som pensumlister.  Til dette formålet virket funksjonen spesielt bra. Man kan tenke seg forelesere som plukker pensum fra systemet, og på denne måten bygger opp en pensumliste som er skikkelig oppsatt (ikke bare rasket sammen uten en stil.).

Det ble også vist søkegrensesnitt og aktivisering av e-bokpakker.

3)  Opplæring i det nye systemet.
Maria Sindre Bjelke demonstrerte metoder og systemer for brukeropplæring på nett på en overbevisende måte. Det blir veldig dyrt å reise land og strand rundt for å lære opp mange hundre bibliotekansatte i det nye systemet, når det en gang kommer.   Derfor satses det på brukeropplæring på nett, inkludert streming av kurs, fora og spørretjenester.  

4) BIBSYS + OCLC = USANT?

Det er uenighet om hva som skal leveres, og når. Det kan se ut som om viktige ting ikke blir levert i tide.   BIBSYS har en detaljert kontrakt  og mener det ikke kan være tvil om hva som skal leveres, og når.  Norske jurister har sagt seg enig med BIBSYS.   OCLC  har avvikende syn på tolkning av deler av kontrakten.

Virker som om dette er en kritisk fase, og at i beste fall blir alt ytterligere forsinket.

Utviklingen av Record Builder er forsinket.  «Early adaption release» sommeren 2013, og ikke ferdig før i 2014?  Dette er en av grunnene til at alt er forsinket.

Connexion skal skiftes ut.

All involvering av faggrupper etc i BIBSYS er også forsinket.

World Cat Local Tutorials ligger her.
http://www.oclc.org/us/en/support/training/worldcatlocal/tutorial/default.htm

Se ellers her  http://www.bibsys.no/norsk/nyheter/nyhetsarkiv/index.php

Og snart kommer foilene!  Følg med.

Ellers: Stor takk til Stig Roar Wigestrand , professor i innovasjon med doktorgrad i improvisasjon som holdt meg våken og  underholdt  oss alle resten av BIBSYS fellesmøte.  Han stilte med kloke tanker og fiolinmusikk.
.. . Jeg visste jo det kom, men da han endelig  kom til det punktet da han sa at «Ingen har større problemer med å tenke nytt enn eksperter»,  da var jeg faktisk blitt så positivt stemt  at jeg var helt enig.  

Sigrun

Vi iler til og gratulerer det nye Realfagbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus i Oslo!!!

Med Donald- og Lego-samling, samt pub i kjellar og komande kaffibar må vi nok berre bite i graset og innrømme det, dei er truleg det mest kule realfagbiblioteket i landet. Nett no. Vi får satse friskt og iherdig på at dette rettar seg opp når vi (om vonleg ikkje for lenge) pakkar bøker og wireless og flyttar tilbake i Realfagbygget. I mellomtida kan vi la oss inspirere av opnings-festivitasen på Blindern. Eg innrømmer gjerne at eg aller helst skulle vore der på onsdag og fått med meg Stephen Pinker sitt foredrag, men truverdige kjelder melder at det opne arrangementet onsdag blei verdsett av inviterte lektorar og elevar.

Og Pinker-foredraget,  det ligg ute på nettet. Les elles alt om flytting og arrangement på UB-tinget: Bilde frå arrangementet kan du også finne her 🙂

Blogginnlegg på UBtinget

Deltakere:

Anders Bjørkelo professor ved AHKR. Forskningsgruppe på Midtøsten- og Afrikastudier.
Terje Thue, overingeniør Institutt for informasjons- og medievitenskap.
Eirik Hauke Tønnesen: Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora.
Morten Heiselberg: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket.
Munna Jaffar Ibrahim: Jobber med Mahmoud Salih boksamling.

Mahmoud Salih boksamling er den største boksamling om Sudan utenfor Sudan. Boksamlingen som ble deponert på Senter for Midt-Austen-og Islamske studiar i 2006, har vært en viktig kilde på forsking på Sudansk/ Afrikansk historie. Gjennom arbeidet med digitalisering av bøkene har spørsmålet om digitalisering av annet materiale kommet opp.

Erik Hauke Tønnesen var i 2010 på besøk i Khartoum og fikk et første kjennskap til det historiske materialet som finnes i Sudan tv og fotoarkivet til Minister of culture. Dermed var et første frø plantet til et bredere samarbeid.

Pilotprosjekt-gruppen ble satt sammen utfra ulike kvalifikasjoner for å se på hva som kan gjøres for å digitalisere samlingene. En søknad til den Norske ambassade i Khartoum resulterte i støtte til et pilotprosjekt som skulle gi et overblikk over samlingens størrelse og tilstand. Hvilke tekniske løsninger som trengs, fasiliteter for digitaliseringen og arkivmessige forhold. Vi skulle også knytte kontakt med de faglige intuisjonene samt politiske samarbeidspartnere i Sudan.

Besøket ble svært vellykket. Vi ble godt tatt i mot og det var en stor interesse på å få reddet den historiske delen av Sudansk film og foto. Sudaneserne var veldig åpne på at UiB kunne bruke det digitale materialet til undervisning og forsking. Møtet i den norske ambassaden var veldig positivt og de ønsker å støtte prosjektet til digitalisering av filmarkivet i en 3-4 års periode. Intensjonsavtale ble inngått mellom UiB og Ministry of Information. En egen søknad om støtte til digitalisering av fotoarkivet er sendt til British Library.

Lest mer på AHKR sine nettsider

Morten Heiselberg

Her kommer litt oppsummering fra KORG dagene!

Hilsen Ellen, Irene, Anne Å og Aud

Read the rest of this entry »

Ifølgje denne bloggposten nektast 5 bortimot fem personar per sekund tilgang til JSTOR. Verdt å vurdere om det finst alternativ, ja…