Kunnskapsdeling

Har vi kontroll på alt i bibliotekene?  På bildet under sees fangst fra ett eneste tastatur på Bibliotek for medisinske fag – biblioteket som har litteraturen om hygiene og smittevern …

Som mamma til ein med behov for spesiell oppfølging, er eg veldig glad for å ha fått innvilga høve til å ha heimekontor nokre dagar kvar månad. Tanken er at eg skal bruke IT-avdelinga si heimekontor-ordning, og elles utføre oppgåver eg like godt kan ta heimefrå. I dag har eg til dømes vore chatvakt, og det fungerte nesten (men berre nesten) like godt heimefrå.

Det har seg nemleg slik at ikkje alt fungerer like strykefritt. Eg loggar meg på eksternt skrivebord, noko som i prinsippet er ein glimrande ide. Då skal eg ha tilgang til alle dokument på eigne område og på fellesområde, og dessutan til (ei standardisert pakke med) programvare. Dermed skulle eg ha tilgang til BIBSYS, i tillegg til MS Office, som eg ikkje har på eiga maskin. Men så fungerer det altså ikkje like smidig heile vegen. For eksempel blei eg fleire gongar automatisk logga av det eksterne skrivebordet. Det har skjedd før, og eg trudde det hang saman med det dårlege nettverket eg hadde heime, eller med at det sto ubrukt ei stund.  I mellomtida har  eg bytta ut nettverket, og hadde ingen problem med tilkopling til andre nettrussursar då eg blei logga av heimekontoret.  Eg opplevde også å brått misse kontakta medan eg skreiv ein mail, så aktiviteten har tydelegvis mindre å seie.

Dette inneber at jobbinga blir litt meir omstendeleg. Det går jo heilt fint å ha fleire program gåande samtidig med at ein har det eksterne skrivebordet oppe. Og dermed er det meir praktisk å ha ha nettlesaren med Meebo utanfor enn inne i heimekontoret, all den tid eg risikerer avlogging. Samtidig vil eg gjerne ha tilgang til filer med ofte brukte uttrykke etc. som ligg på vårt fellesområde, så då går eg til det eksterne skrivebordet. Der kan eg også ha Bibsys ope i Blåskjerm.

Men det neste eg oppdaga, var at det ikkje var mogeleg å kopiere på tvers, dvs at utklippstavla eg brukte utanfor skrivebordet, ikkje kunne hentast med inn på det eksterne skrivebordet, og omvendt. Så dermed sat eg der og sende mail til meg sjølv for å overføre tekst og viktige lenker…

Legg til at intern.uib.no ikkje er tilgjengeleg frå skrivebordet når eg brukar Internet Explorer (eg blir nekta i døra når eg forsøker å logge meg på), men berre når eg brukar Firefox, og det er duka for arbeid som krev at ein held tunga midt i munnen og passar nøye på kvar arbeidssoperasjon. Eg HAR misst arbeid på denne måten, men ikkje i dag. I dag tok det berre veldig mykje meir tid enn nødvendig. Er det berre frå mi maskin dette er vanskeleg, eller er det fleire som har opplevd det same? Eller gjer andre det berre på ein mykje smidigare måte? Høyrer gjerne 😉 I mellomtida lagrar eg hyppig og kryssar fingrane!

Skriver en kort rapport i første omgang. Skal kommentere de enkelte innlegg mer når

power-pointen foreligger.Konferansen var lagt til et nydelig sted, gammelt slott ved

Lillebelt på Fyn.Det var ca. 80 deltakere, fra Norge Birgit Storleer fra NTNU i tillegg til meg.

Birgit er med i styret i den norske fjernlånsgruppen. På forhånd trodde jeg at danskene

var kommet noen steg lenger enn oss når det gjelder samarbeid og bruk av elektroniske

dokumenter, under konferansen lærte jeg at det nok ikke er tilfelle.

DDB=Danskernes digitale bibliotek er inntil nå et folkebibliotekprosjekt. Forsknings-

bibliotekene er ikke fornøyd med det, de vil inn i prosjektgruppene. Lisenser forhandles

av forskjellige instanser for de to sektorer.

Andre dag av konferansen tok opp forskjellige fjernlånstema, bl.a. forslag til nye retnings-

linjer for fjernlån, retningslinjene vil gjelde alle bibliotek.  Det skal snart ut på høring.

Danmark har en felles samakatalog, bibliotek DK, men veldig mange forskjellige «hus-

holdningssystem». Det gjør det vanskelig å få til en del effektive og rasjonelle løsninger.

Et eksempel er reserveringslister som kan komme på dokumentet i egen katalog og i tillegg

for samme bruker i bibliotek DK.  Vi BIBSYS-brukere er veldig fornøyd med å ha en felles

samkatalog og husholdningssystem, det skal skal vi heldigvis fortsatt ha.

Bibliotek DK er nå helt overført til WorlCat, var i drift fra 1 januar 2011. De har tidligere

hentet brønnposter fra Library of Congress, British national bibliography og Deutsche

Bibliographie. Etter overgangen til WorlCat, har Statsbiblioteket redusert egen-

katalogisering fra 17% til 6%.  Det burde love godt for oss etter 1 januar 2013.

De mener og at mulighetene for å være med å påvirke utviklingen i WorlCat som

medlemmer er gode.

Kari

Jeg har fått anledning fra UBB til å delta på denne danske fjernlånskonferansen som handler om fjernlån og

E-ressurser 26 -27 mai på Hindsgavl slott, vest på  øya Fyn. Det blir spennende å høre om de har kommet

noen skritt lenger enn oss i Norge i forhold til felles løsninger på lån av E-bøker , lisenser , sending av digitale filer

osv. Det er også et innslag om WorldCat og de danske bibliotekene, og om samordnet transporttjeneste i Norden.

Dersom noen ønsker å sende med meg spørsmål eller lignende er det flott, innen onsdag 25 mai.

Her er lenke til programmet:  http://www.dfdf.dk

Kari

Universitetsbiblioteket i Bergen på kartet
Paper, poster, bok og IK-strategi
LILAC-konferansen – London 2011
v/Anne Sissel, Kjersti og Tove på UBBPS

Tove:

Librarians’ Information Literacy Annual Conference (LILAC) har i flere år vært en prioritert konferanse for fagreferentene ved UBBPS. Målgruppen for konferansen er universitetsbibliotekarer og informasjonsspesialister som underviser i informasjonskompetanse og som er interessert i ”digital literacy”. Digital literacy kan defineres som evnen til å lokalisere, organisere, forstå, vurdere og analysere digital informasjon (Wikipedia).

Da jeg presenterte meg og fortalte til noen konferansedeltakere at jeg jobber på Universitetsbiblioteket i Bergen, fikk jeg to reaksjoner: ”the film about plagiarism is so great, and we use it in our teaching” (Singapore) og ”the book about information literacy written of Maria-Carme Torras is so great, it is the best” (Tyskland).

Paper og poster presentasjon fra ”Information management of knowledge creation” (INMA).
Gunnhild Austreim (HiB) hadde en svært god presentasjon av INMA prosjektets litteraturstudie. Maria-Carme og meg hadde en posterpresentasjon fra fokusgruppe intervjuene fra samme prosjekt. Det var interesse for prosjektet og det ble etterlyst publikasjoner, så nå er det bare å spisse blyantene… Vi informerte om at rapporten skal publiseres i Universitetsbiblioteket i Oslo sin skriftserie denne våren, men på norsk. Det at den var på norsk var ikke noe problem, de skulle legge den inn i Google Translate for å kunne «lese» den. Det ble blant annet etablert kontakt med Universitetsbiblioteket i Nottingham. De var interessert i å se på vår intervjuguide fordi de skulle i gang med et lignende prosjekt denne våren, og de har fått den tilsendt.

Anne Sissel:

Hvilke inntrykk og ideer til oppfølging på UB fikk vi på LILAC 2011 konferansen?

Vi må diskutere en systematisk bruk av ”pretest” for studentene vi skal ha IK-kurs for. Dette kan være et verktøy for oss når vi skal utvikle/tilpasse kursene våre slik at de er mest mulig relevant for studentene. Susie Andretta hadde en interessant paper om temaet, se også hennes 2005-bok.
Men fortsatt er det aller viktigste at IK er integrert i studieprogram og –emner.

I et felles paper presenterte Maria Carme (UiB) sammen med Sheila Corrall (Sheffield University) en sammenligning av hvordan deres respektive institusjoner har jobbet med IK på organisasjonsnivå, og hvor langt man er kommet sin IK-strategi. Det er lagt et godt grunnlag til videre utvikling ved UB/UiB, men fortsatt har vi en vei å gå.

En svært interessant paneldebatt med mange av de engelske stjernene, diskuterte ideen om IK-standarder, eksempelvis SCONULs Seven Pillars of Information Literacy. Det var ulike meninger om dette: Det blir altfor abstrakt, altfor akademisk, studentene er ikke del av modellen som er besatt av ferdigheter, vi må se mer holistisk på IK. Modeller gir deg et rammeverk med forbindelse til praksis, nyttig i benchmark-sammenheng, IK-modellen må stå i en kontekst. Og oppsummeringen av diskusjonen var: Standarder er verktøy og artefakter som databaser – men dersom du liker og bruker hammeren vil du mest sannsynlig se spiker overalt!
I de nordiske landene har man valgt ikke å lage standarder, det er særlig UK, USA og Australia som har utviklet sine noe ulike standarder. På UB tar vi utgangspunkt i definisjonen av IK som ligger på CILIP.org og tilpasser etter behov. Også Kvalifikasjonsrammeverket omtaler IK når læringsutbytte definert i ferdigheter på BA-nivå bl.a. er å ”finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette..”

Kjersti:

Noe jeg merket meg i flere av presentasjonene og diskusjonene på årets LILAC konferanse, er at begrepet Information literacy / informasjonskompetanse er ”under angrep”. Flere tok til orde for at dette ikke er et godt begrep å benytte i møte med studenter, andre brukere og samarbeidspartnere. Innvendingene mot begrepet gikk på at det signaliserer noe stivt, kjedelig, teorietisk, – og at det ikke er egnet til å gi assosiasjoner til og forståelse for den praktiske og hverdagsnære nytten som ligger i den kunnskapen og de ferdighetene vi som bibliotekansatte gjerne legger i det. Den store utfordringen blir selvfølgelig å finne gode alternative begreper, – noe som ser ut til å være en like vanskelig på engelsk som på norsk!

Samtidig som begrepet nærmest ble foreslått fjernet fra vokabularet, ble det i andre presentasjoner og sammenhenger foreslått utvidet. Det ble både argumentert for å utvide begrepet til Media and information literacy (Jesus Lau –som lovet å legge ut noe på bloggen sin om key-note presentasjonen) og Data and information literacy (Sheila Corrall).

Mye av informasjonsinnhentingen til dagens unge (og ikke bare de helt unge…) skjer gjennom et mye bredere spekter av medier enn bøker, fagartikler, bibliotekkataloger og andre spesialiserte informasjonsdatabaser. Informasjon er nærmest ”alt” som kommer til oss ”på alle måter”. Hvordan bør vi fra et bibliotekståsted tenke nytt i undervisning og veiledning i møte med dagens unge informasjonskonsumenter?

Og fra et makro til et mikroperspektiv: Forskningens og den enkelte publikasjons´ byggesteiner er data, – store mengder data og datasett som skal lagres og organiseres på en forsvarlig måte, for senere gjenfinning og bruk. Det har allerede vært et tema en stund hvilken rolle fag og forskningsbibliotek kan/bør spille i denne sammenhengen. På konferansen ble det tatt til orde for et informasjonskompetansebegrep som inkluderer håndtering av data: kunnskaper om karakteristika ved ulike typer data, hvordan sammenstille, tolke og forstå ulike typer data. Så da blir det jo spennende å tenke på bibliotekets eventuelle rolle i bygging og spredning av slik kompetanse!

Mykje interessant å høyre UH-nett Vest sitt e-bokseminar sist måndag, sjølv om eg sat att med same inntrykk som Anne-Gry Skonnord (UBtinget): Eit seminar som dette reiser fleire spørsmål enn det besvarar. Og det kan forsåvidt vere ein god ting. Skal vi vente til alle spørsmåla er besvart, får ikkje vere med på å sjølv kome med våre svar!

Eg sluttar meg dessutan til Anne-Gry si oppsummering:

Kort oppsummert er mitt inntrykk etter seminaret at forlags- og bibliotekfolk er tradisjonelle i sin definisjon av hva ei e-bok er, og at den mer eller mindre skal ligne på den trykte.

Ole Husby grip også fatt i definisjonen av e-bøker i ein bloggpost på BetaUB. For skulle ikkje e-boka vere noko meir, noko heilt anna, noko som ikkje er avgrensa av strenge papirrammer?

Eg noterte ganske flittig, men er midt i kursing, og har ikkje mykje tid til å samanfatte notatane her. Det var nyttig med ein statusrapport frå både biblioteksverda og frå forlag. Likevel er mitt hovudinntrykk at norske (fagbok-)forlag og bibliotek er ein smule bakpå. Dette gjeld  ikkje berre når det gjeld definisjonen og forståinga av e-bøker. Det gjeld i minst like stor grad utnytting av potensialet som ligg i e-bøker (vi dog *litt* mindre etter enn forlaga, vil eg hevde) og avklaringa av kva rolle vi ønskjer (og kan) spele i den akademinske verda. For det fekk både forlaga og vi nokre saftige spark frå Arne Krokan frå NTNU, og eg kan ikkje anna enn å tenkje at det kan vere godt og sunt med ein oppvekkjar.

Samtidig deler eg ikkje hans syn på kor digitalt oppvakte ‘the digital natives’ er, sett under eitt. Heilt klart stiller  dei andre krav enn vi som har tatt oss inn i terrenget gradvis og forsiktig. Heilt klart har mange ei meir intuitiv forståing. Men likevel er det fleire undersøkingar som viser at slett ikkje alle er fødd med digitale ski på beina. Det er nokon steg frå ‘….nokon kan kome til å….’ til ‘…..alle kjem til å…..’. Denne differansen må vi forhalde oss til. Og kanskje er det dei (massen?) som ikkje heilt heng med på alle frontar som treng oss mest. Dei som driv med digital off-piste har neppe bruk for oss på same måten 😉

Slik sett syntest eg faktisk at det aller mest interessante innlegget kom frå Jon Hoem. Det har han generøst delt med overda på sin blogg! Som han seier:

Ja, ting endrer seg raskt. Men, ikke så raskt som vi ofte tror

Og funder litt på omgrepet ‘indeksikalitet’ som Jon brukte flittig. Eg må studere det litt til 😉

Underminerar mysfotöljer, gott kaffe och kalla drycker eller cykeluthyrning
dom akademiska bibliotekens status?

Jag tror att det krävs betydligt mer. Exempelvis myten om att man
låntagarna föredrar e-böcker framför p-böcker eller att det inte
spelar någon roll hur man ställer upp böckerna på hyllan. Usla öppet-
tider.

Anna Kåring Wagmans rapport «Olika syn på saken» som visar vad som
användarna anser vara viktigt och mindre viktigt är full applicerbar även
på dom akademiska biblioteken.
Se senaste numret av Biblioteksbladet sidan 19-20

http://www.biblioteksforeningen.org/bbl/bbl2011/Biblioteksbladet_nr4_2011.pdf
Vilken roll har förvandlingen från forskarnas bibliotek till
studenternas bibliotek
spelat? Det har knappast bidragit till höjd status. Stora resurser,
materiella och
personella har satsats på omhändertagandet av studenter.

Stora resurser satsas även på jippon typ utställningar och populära föredrag,
professionella informatörer.

Vi ser en utveckling som påminner om den på vissa folkbibliotek där
böckerna ska ut
och latten in.

Det finns all anledning att slå vakt om professionalismen, men cykling visar
bara solidaritet med vår stackars sargade planet.

Klipp från Liblicense

Bike Sharing Comes to the Academic Library

«The problem with offering great coffee, comfy chairs, and
bicycle rentals to the library is not that these amenities are
unwelcome — indeed, they are appreciated by most patrons. The
problem is that they start diluting the brand of the academic
library. And a dilution of the academic library brand may make it
more difficult to justify hiring, retaining, and compensating
highly trained academic staff.»

-Phil Davis

Jan

I biblioteket er vi naturligvis opptatt av både arkiver og  av digitalisering, og hos oss er bevaring og formidling honnørord i den forbindelsen. Hva om man brukte noe av dette kunstnerisk, eller til underholdning? 30. april var det nettopp det som skjedde, da Salmonsens Arkivsirkus traff Landmark i Bergen.

Her bedrev Espen Sommer Eide og Nicholas H. Møllerhaug live arkivering av artikler fra Salmonsens Konvertiationsleksikon (25 bind),  med hjelp av et spesialutviklet digitaliseringssystem.

Artiklene ble så kommentert av den nederlandske vokalkunstneren Jaap Blonk og metal-støy-artist Attila Csihar.

Om noen nå fikk ideer til å friske opp en forelesning eller et kurs, så bør man kanskje ikke dra det så langt som Attila Csihar?

Svenn

Jeg vil bare tipse om artikkelen «Økt informasjonskompetanse hos sykepleiere og studenter» i Sykepleien Forskning 2011 6 (1):  54-60.

Siden sykepleiere i stor grad skal arbeide kunnskapsbasert, stilles det også krav til at de må ha høy informasjonskompetanse. Artikkelen beskriver en studie, der informasjonskompetansen vurderes etter deltakelse i et opplæringsprosjekt.

Les artikkelen for å finne ut om kompetansen ble bedre! 

Svenn