Kunnskapsdeling

Det er nettopp blitt mulig å logge seg på 2.0-versjonen av WebDewey (rull ned under DDC 23).

2.0 versjonen har en bedre layout, og – obs obs- det er mulig å legge på kobling mot mange kataloger. Det er også fint mulig å direktekoble seg mot emneregistrene i BIBSYS.

Kobling mot flere OPAC-er foreslo jeg faktisk for OCLC den gangen de bad NKKI om innspill til ny WebDewey. Kanskje dette er takket være meg? 😮 Sikkert ikke, men det er snedig.

Default kobling er mot LC. Men du kan legge inn ubegrensete nye koblinger. På mitt passord har jeg nå lagt inn søk mot BIBSYS Ask (OPAC 1) + søk i UBB sitt emneregister (OPAC 2) + UBO sitt emneregister (OPAC 3). Tror man kan legge inn så mange man vil.

Da kan du altså stå på et hvilket som helst deweynummer, og klikke link to OPAC … Og på direkten sjekke hvordan f.eks. UBB eller UBO tidligere har brukt det nummeret du lurer på om du skal velge.

Det funker selvsagt i den grad emneregistrene er oppdatert. Men slike hjelpemidler er vel unnværlige dersom man skal ha sjanse til å komme i nærheten av en felles klassifikasjon?

Ellers virker 2.0-versjonen fortsatt ikke helt hundre prosent stø.
Sigrun

I forbindelse med lansering av Universitetsbiblioteket i Bergens nye nettsider tenkte vi at vi skulle dele to av de metodene på testing av nettsteders brukervennlighet som vi har lært ved masterstudiet i ved det Informasjonsvitenksaplige Akademi (IVA) i København (tidligere Bibliotekhøyskolen).

Disse testmetodene kan man enkelt utføre selv og trenger ikke å involvere brukerne. Dette er enkle metoder for å sjekke grunnleggende navigasjon og funksjonalitet til nettsider. Vi mener at det er å anbefale å også inkludere brukerne i testing på et eller annet tidspunkt, men de metodene som presentres her er gode, enkle og lite ressurskrevende. De vil kunne gi et godt utgangspunkt for evaluering av UBs nettsider.

Brukervennlighet (usability) kan defineres som:

The extent to which a product can be used by specific users to achieve specified goals with effectiveness, efficiency and satisfaction in a specified context of use (ISO DIS 9241).

Det finnes tre hovedkategorier for brukervennlighet:

• Funksjonalitet: Brukerne har behov som de søker å oppfylle når de besøker et nettsted. Hvis ikke et nettsteds funksjonalitet er brukervennlig vil brukerne misforstå, gjøre feil og muligens ende opp med å søke etter informasjon andre steder.
• Effektivitet: Brukerne vil ønske å utføre oppgaver og finne informasjon på en effektiv måte.
• Tilfredshet: Å bruke et nettsted er en personlig opplevelse. Det handler derfor også om hvordan det føles å bruke et bestemt nettsted. God brukervennlighet og god design gir en opplevelse av kvalitet.

Her presenterer vi to enkle metoder for usability-testing:

Gangstertest

Dette er en enkel og lite ressurskrevende måte å teste nettsider. Som i en gangsterfilm er tanken at man skal forestille seg at man er blitt lukket inne i bagasjerommet på en bil og kjørt rundt i en by uten å vite hvor man ender opp til slutt. På et tidspunkt stopper bilen og man blir sluppet ut. Uti fra forskjellige kriterier skal man så orientere seg om hvor man befinner seg.

Dette er en metode for å teste nettsteders navigasjon, og man tar utgangspunkt i en underside på nettstedet. Ideen er om man kommer inn på en tilfeldig side via en søkemaskin, skal det være mulig å vite hvor man er og hvilke muligheter man har for å finne det man leter etter. Dette er en testmetode som er enkel å utføre på egenhånd og krever ingen forkunnskaper om testing av nettsider. Hvis flere tester de samme sidene etter de samme kriteriene gir det best resultat.

Følgende kriterier gjelder:

1. Nettstedets id: Hvilke nettsted befinner jeg meg på?
   (Se etter logo eller annen identifikator fra avsender)
2. Seksjoner: Hvilken overordnede seksjoner finnes på nettstedet?
   (Se etter designets måte å tilordne hva som er hva på nettstedet)
   Eksempel på seksjon: Horisontal hovedmeny på UiB sine nettsider.
3. Underside: Hvilke underside befinner jeg meg på?
   (Se etter sidens tittel eller beskrivelse)
4. Lokal navigasjon: Hvilke muligheter har du på dette nivået/hvilke undersider finnes på samme nivå?
   (Se etter menyer, snarveier, knapper og funksjoner)
5. Plaserings-indikatorer: Hvor er jeg i den samlede struktur/Hvordan er jeg kommet dit?
   (Se etter brødsmulesti, overblikk i navigasjon, markering av aktuell plassering)
   Eksempel på brødsmulesti: Bibliotek for juridiske fag – Kurs og veiledning – Nettbasert oppgaveskriving
6. Søkefunksjon: Kan jeg søke, og hvor kan jeg det?
   (Se etter om søkerfeltet er lett og identifisere)

Poeng:

0 – Denne informasjonen fremgår ikke på undersiden

1 – Denne informasjonen fremgår kun delvis på undersiden/ er vanskelig å finne

2 – Denne informasjonen kunne fremgått tydeligere på undersiden

3 – Denne informasjonen fremgår tydelig på undersiden

En nettside kan få mellom 0 og 18 poeng. Vi fikk en person på kurset vårt til å teste den nåværende siden for Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora da vi var i København sist. Nettsiden scoret 0 poeng på flere av kriteriene.

Ekspertvurdering

Dette er en systematisk metode for å gjennomgå et nettsted. Generelle retningslinjer (heuristikker eller tommefingerregler) for usability brukes til å vurdere nettstedets kvalitet. En ekspert kan være en ekspert i det fagområde som nettstedet tilbyr informasjon om (i dette tilfelle er det dere).

Det finnes mange ulike retningslinjer. Et eksempel er Jacob Nielsens 10 heuristikker for usability: http://www.useit.com/papers/heuristic/heuristic_list.html De forskjellige retningslinjen gjennomgås, det gis poengsum (gjerne fra 1 til 4), kommentar og forslag til løsning.

Et eksempel:

Håper at dette kan være nyttig for flere enn oss. Det er i alle fall ganske kjekt å holde på med.

Kilde: Ole Gregersen & Ian Wisler-Poulsen (2009), Usability. Testmetoder til mer brugervenlige websites på internettet. Forlaget Grafisk litteratur AS. København.

Jacob Nielsens 10 heuristikker finner du her: http://www.useit.com/papers/heuristic/heuristic_list.html

Hilsen Ingrid & Heidi

Det er spennende opphavsrettslige tider for den elektroniske litteraturen om dagen, med mange platformer, mange mulige sperrer og sannsynligvis høye priser på norske e-bøker.
Sett i lys av alt dette er det (som vanlig) tankevekkende å lese den kjente forfatteren og nettaktivisten Cory Doctorow, her presentert i BBC News Business 13. mars, med en forretningsmodell, som kort oppsumert er: gratis blir penger til slutt.

 Siden jeg er en av dem som ikke har blitt mindre rastløs med årene, er jeg er også svak for argumentasjonen hans mot at papirbøkene kommer til å forsvinne med det første:
«I know that whenever I read on a multi-purposed networked screen like a laptop, there’s this kind of nagging awareness in the back of my mind that one or two alt tabs would bring me to a man putting a lemon up his nose on Youtube. You need to have iron willpower.»

 Svenn

Herman Maes fra Nederlands Fotomuseum inviterte fotoarkiver fra europeiske land til et første møte om en felles europeisk daguerreotypibase. Daguerreotypi var den første fotoprosessen som ble kommersielt brukt og hadde sin virke i en 20 års periode fra 1839 før den ble byttet ut med andre og mer anvendelige alternativer.

Presentasjon av Daguerreotypiene i Bergen av Solveig Greve

Målet til Herman Maes er å bygge opp en base som viser hele Europas samling og skal være et samarbeide med basen Europeana. Billedsamlingen stilte sammen med Nasjonalbiblioteket i Oslo som representanter for Norge. Til sammen har Norge rundt 460 daguerreotypier hvorav 209 befinner seg i Bergen fordelt på Billedsamlingen, Bergen Museum, og Gamle Bergen.Fristen for å søke midler fra EU til prosjektet er juni 2011 og det må gjøres et omfattende arbeide for å møte de strenge krav som stilles for søknaden. Dette første møtet i Budapest som ble holdt på det Ungarske nasjonalmuseum var en orientering om søknaden og de ulike arbeidsgrupper som må dannes for å nå i mål. Deltakere var Solveig Greve og Morten Heiselberg.

Omvisning i fotoarkivet til Ungarns nasjonal museum

Morten