Random Post: get_results("SELECT ID,post_title,guid FROM $wpdb->posts WHERE post_status= \"publish\" ORDER BY RAND() LIMIT 1"); $p=$post[0]; echo ('' . $p->post_title . ''); ?>
RSS .92| RSS 2.0| ATOM 0.3
  • Home
  • Lenker
  • Om bloggen
  •  

    The Making of Gray’s Anatomy and the Bombay-Bergen Leprosy Connection

    desember 10th, 2012

    7. desember hadde forskergruppen «Litteratur og vitenskap» invitert Ruth Richardson til å holde gjesteforelesningen  «The Making of Gray’s Anatomy and the Bombay-Bergen Leprosy Connection».

    Ruth Richardson er forfatter av boken «The Making of Mr. Gray’s Anatomy» (OUP 2008)

    Gray’s Anatomy ble først ugitt i 1858, og er en av de mest brukte medisinske bøkene,  nå aktuell i sin 40. utgave.

    Teksten er skrevet av Henry Gray (1827 – 1861), men boken er kanskje like kjent for sine  illustrasjoner, som sin tekst, og disse ble laget av lege og illustratør Henry Vandyke Carter (1831 – 1897).

    Med Gray’s Anatomy fikk man store, detaljerte tegninger, mens datidens anatomiske bøker, som var tilgjengelig for studenter og leger, vanligvis var i lite format.

    Gray døde like etter at en revidert 2. utgave ble publisert i 1860 (faksimileutgave på biblioteket), mens Carter virket som lege og forsker i Bombay i 30 år.

    I 1873  kom Henry Carter til Bergen for å besøke Armauer Hansen, og for å se hvordan man i Norge tok tak i problemet med spredningen av lepra. Det samme året hadde Armauer Hansen påvist leprabasillen, og Carter fikk studere mikroorganismene.

    Ruth Richardson tegnet et bilde Henry Carter som en særdeles lite egoistisk person og forsker, og ikke en typisk representant for kolonimakten i India. Han valgte å jobbe med de fattige syke, og var raus med krediteringene i skriftlige arbeider. Overbevist om lepraens smitteårsaker, snakket han i følge foreleseren for døve ører hele livet, pga av at alt for mange var «stuck in their mindsets».


    IGeLU 2012 og fire hovudutfordringar for europeiske akademiske bibliotek

    desember 4th, 2012

    11. – 13. september i år deltok eg saman med Karin Rydving på IGeLU møte i Zürich. IGeLU er ein frittståande organisasjon for brukarar (institusjonar) av ExLibrisprodukt (Aleph/Alma, MetaLib, SFX, bX etc). I organisasjonen sine fora, inklusive det årlege møtet, drøftast praksis, best mogeleg nytting av produkta, og integrering mot andre system. I tillegg arbeider organisasjonen tett mot ExLibris og kjem kontinuerleg med innspel til rettingar, betringar og ønskt vidare utvikling.

    Eg har valt å formidle inntrykk frå dette møtet gjennom anslaget, invitert keynote, som Paul Ayris, president i Liber sto for. Han skisserte fire hovudutfordringar for europeiske akademiske bibliotek. For kvar av desse forsøker eg samtidig å presentere korleis ExLibris/IGeLu tenkjer å møte desse utfordringane. For, som ein av dei andre deltakarane bemerka: Berre keynote-presentasjonen åleine var verdt reisa! Knowledge and wisdom: the role of research libraries in supporting the European research agenda

    Ta gjerne og ein kikk på andre presentasjonar frå møtet!
    Dei fire hovudutfordringane skissert av Ayris:

    1. EU sin digitale agenda
    2. Oppdaging og gjenfinning
    3. Open Access
    4. Data-driven forsking og opne data

    Klikk under for å lese resten:

    Read the rest of this entry »