Kunnskapsdeling

I ein artikkel i Library Journal i vår, «Automation Marketplace 2011: The New Frontier. The battle intensifies to win hearts, minds, and tech dollars«, tar Marshall Breeding for seg korleis dei meir tradisjonelle bibliotekssystema og dei nye integrerte systema plasserer seg i det store landskapet, når det gjeld utbytte, andel ingåtte kontraktar og snubletrådar på veg inn i framtida. Eksempelvis blei OCLC stemna for retten av SkyRiver Techology Solutions midt i lanseringa av si Web Scale-teneste.

Greitt for oss å vite litt meir om det store bildet. Har forresten alle fått med seg namnet på det nye systemet? WorldShare! Share and enjoy, godtfolk, og Godt Nytt År!

Presentasjonene fra Søk og Skriv seminaret finnes her:

Peter Forrás, universitetsbibliotekar NHH : to evalueringer

Gunhild Austrheim, Høgskolen i Bergen : Brukervennlighet og kommunikasjon

Solveig Kavli : Søk og skriv fra 2007 til 2011

OPPSUMMERING FRA UHR-Bs SAMLING FOR LEDERE I FAG- OG FORSKINGSBIBLIOTEK

27.-28. OKTOBER 2011

     Karin Rydving, Paul Simon Svanberg og Ane Landøy

UHR-B arrangerte samling for ledere i fag- og forskingsbibliotek 27. og 28. oktober. Karin Rydving, Paul Simon Svanberg og Ane Landøy var tilstede fra UB Bergen.

Her er lenken til møtet med program og presentasjoner: http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/mote_for_bibliotekledere_ved_uh-bibliotek

og under følger deres inntrykk:

Paul Simon: Et par ting fanget oppmerksomheten.
Det var interessant å se at de store universitetsbibliotekene konvergerer mot lignende organisasjonsmodeller. Ved Universitetsbiblioteket i Oslos er det fire fag-inndelte avdelinger bestående av avdelinger for humaniora og samfunnsvitenskap, medisin, juss og realfag. Universitetsbiblioteket i Trondheim er organisert i seksjoner for humaniora og samfunnsvitenskap, naturvitenskap og teknologi, kultur- og vitenskapshistorie, og medisin. Ved  Universitetsbiblioteket i Oslo er det en egen seksjon for digitale tjenester og ved Universitetsbiblioteket i Trondheim er det en avdeling for fellesfunksjoner. Til sammenligning, som vi vet, er UBB fagmessig organisert i tre bolker, humaniora/samfunnsvitenskap/juss, medisin/realfag/psykologi og spesialsamlingene. I tillegg har UBB en egen seksjon for digitale system og tjenester. Det er ikke tilfeldig at vi ser denne utviklingen. De større fag- og forskningsbibliotekene har på overordnet plan ganske like utfordringer i møte med fagmiljøene, og disse utfordringene er rotfestet i en rolleendring hos bibliotekene.

Tjenestene endrer karakter fra å være bibliotekdefinerte til og i større grad bli brukerdefinerte. En viktig medvirkende faktor for dette er utviklingen innen elektronisk tilgjengelig litteratur. Dette innbærer blant annet at bibliotekene nå satser på (NTNU):

– Skreddersydde tjenester
– bibliotek som distribusjonskanal i stedet for innholdsleverandør
– bibliotek som læringsenter

For å kunne nå disse målene er viktige strategiområder (UBO):

– Forsknings- og undervisningsstøtte
– integrering i fagmiljøene
– delta i utforming av bibliotek som læringsentre
– bygge og drifte institusjonelle arkiv
– satse på open access

Og dette skal skje innenfor stadig strammere økonomiske rammer og mer rasjonalisert drift.

Ved UiB har vi hatt en pilotstudie på bruk av digitalt pensum, passende nok kalt «Digitalt pensum», hvor studenters erfaringer og preferanser ved bruk av trykt vs digitalt pensum ble kartlagt. Et lignende prosjekt, ledet fra UiO, kalt «fra papir til digitalt pensum» er opprettet med deltagere fra UHRB, BI Oslo, UiO, Høgskolen Stord Haugesund, Universitetet i Agder, Høgskolen i Hedmark og Nasjonalbiblioteket. Mål for prosjektet er
– å kartlegge eksisterende kunnskap innen feltet
– å kartlegge behov
Prosjektet hadde oppstart i september og forventes avsluttet i desember.

Paul Simon

Karin: Biblioteket ved Handelshøyskolen BI presenterte en App – BI Mobile – som lastes ned på iPhone/iPad, Androide eller windows-mobiltelefoner. BI Mobile er utviklet internt på BI som et tverfagelig prosjekt. I BI Mobile kan du finne bibliotekfunksjoner som e-ressurser: mine lån, artikler og tjenestene spør biblioteket, bestill en bibliotekar og reservasjonssystem for grupperom. Du kan også f eks se hvilken mat som serveres i kantina, oversikt eksamen m.m. BI Mobile har fått mange positive tilbakemeldinger fra studenter og biblioteket har planer om å utvikle BI Mobile videre med ytterligere funksjoner som aktivitetskalender, flere e-ressurser. Meget spennende!

CRIStin fortalte om et intensivt arbeidsår der man nå begynte å få oversikt. Norge er første land i verden å etablere et nasjonalt forskningsinformasjonssystem. Satsningsområder fremover vil være å skape tettere kontakt med ledernivå i institusjonene, UHR og andre strategigrupper for forskning, konkretisere samarbeide med andre samarbeidspartnere som NB, NIFU, NSD. CRIStin vil også involvere seg mer aktivt i internasjonalt arbeid.

Digitale tjenester ved UiO presenterte et pågående prosjekt for å kartlegge hva er status og behov av digitalt pensum. Prosjektet pågår frem til desember og avsluttes med en workshop i februar 2012. Her vil vi følge med å se på hvordan vi kan utveksle erfaringer mot vårt DigUiB-prosjekt.

Vi fikk også et innblikk i status i prosjektet Knowledge Creation  – forskningsstøtte for Ph.d-kandidater. Her inngår flere delprosjekter der UB også deltar. De viktigste anbefalningene er at bibliotekene bør veilede Ph.d-studentene til de mest effektive søkemetodene tidlig i studiene, og oppdatere sin kompetanse om lokal forskningsvirksomhet. Bibliotekets tjenester må være et helhetlig tilbud og man må ta på alvor behovet for markedsføring. Mange spør om tjenester som allerede finns, eller ser og kjenner ikke godt nok hva biblioteket kan bidra med.

Bibliotekdirektørene ved UiO og UiT ga hver sin presentasjon om utvikling og strategi. Begge tok opp uviklingstrekk å gå fra desentraliserte bibliotek til å fremstå som et universitetsbibliotek med brukertilpassede tjenester. Et annet trekk var å se på bibliotekene alt mer som fleksible lærings- og formidlingsrom.

For min del var også denne samling en gylden anledning å bli introdusert for kollegaer fra andre bibliotek.

Karin

Ane:  Eg hadde størst interesse av Randi Rønningen , UBO, sin presentasjon (som var laget av Bente Saxrud fra BI) om “Nasjonale indikatorer for fagbibliotek”, en utredning som var blitt behandlet UHR-Bs mote 15. September 2011. ABM-Utvikling hadde i sin tid kommet opp med ett sett indikatorer, og det var nå ønskelig å se nærmere på disse og gi anbefalinger til alle fagbibliotek, spesielt for indikatorer som kunne egne seg for sammenligninger på tvers. Utfordringene var flere: Å gi indikatorer for de feltene som manglet (forskningsstøtte, open access), å definere lik telle måte og lik kilde for opplysningene, å finne grunnlagstall og å kunne sammenligne.

Arbeidsgruppen var enige om å se etter aktuelle tall (tall for drift og utvikling), robuste tall (som er lette å finne) og tall som over tid er entydige og sammenlignbare.

Arbeidsgruppens anbefalte indikatorer:

1. Brukere pr årsverk
2. Bruk av bibliotekets samlinger: utlån/nedlastede fulltekstdokumenter
3. Kostnader til medieinnkjøp/tilgang per bruker i primærmålgruppen
4. Kostnader per utlån/nedlastet fulltekstdokument

Viktig at statistikken blir gjennomgått for å skaffe mest mulig sammenlignbare tall – NB har allerede satt ned en gruppe som ser på dette. Datakilder blir fag- og forskningsbibliotekstatistikken, Database for høyere utdanning, tall fra BIBSYS, Databaseleverandører, bibliotekene og institusjonene. Videre trengs det en avklaring av hvor analysematerialet skal arkiveres.

UHR-B arbeider videre med dette spørsmålet.

Ane

UBIS har tidlegare testa ut iPad og Asus EeePad. Dei har no i tillegg testa Galaxy Tab, kan vere kjekt for oss også å sjå på deira erfaringar.