Kunnskapsdeling

1) Nytt BIBSYS-fellesskap
J. Kofoed (seniorrådgiver, BIBSYS),  Espen Skjoldal  (bibl dir UB, Stvg)

Vil organisasjonen BIBSYS bestå?  Vil BIBSYS sin kompetanse forsvinne?
– Bibsys vil bestå som forvaltningsorgan. Oppgaven med å drifte systemet vil falle bort. Rollen til BIBSYS vil gå i retning integrator, de skal  ikke drive med utvikling og drift.

Vil konsortiet bestå?
Organisasjonen BIBSYS får en rolle som mottaker av leveranser på vegne av konsortiet. Konsortiet snakker med én stemme på vegne av brukerne.

Får vi medinnflytelse?
Det er et godt spørsmål. Vi har vært vant til høy grad av brukerpåvirkningsmuligheter. Blir spennende å se hvordan det nå blir. Nå får vi et standardsystem. De som driver med katalogisering vil merke overgangen godt, f.eks må de over til MARC21.

Vil vi spare penger med det nye systemet?
Det forventes at kostnadene skal ned.   BIBSYS må finne nye inntektsgivende opplegg.  
Må BIBSYs få en ny finansieringsmodell?  Det er ikke opplagt at man sparer penger på overgang til nytt system.  Det er håp om å få bedre tjenester. Og et ønske om å få billigere.  Men det ser egentlig ikke nødvendigvis sånn ut.
Om BIBSYS-organisasjonen skal fortsette blir det også en utgift. Departementet bør komme på banen.   Alt dette vil si at svar på spørsmålet over = Vet ikke, kan bare håpe

Kan vi snart sende inn nye endringsforslag?
Det vil bli mulig (på lengre sikt) å fremme endringsforslag til OCLC. Det blir de som avgjør om disse skal innvilges. Vi blir en stor kunde, men likevel ikke opplagt at vi får det slik vi vil. Vi må betale for tilpasninger. OCLC har ulike fora, geografiske, fag-faglige, og bibliotekfaglige. 

BIBSYS er mottaker av systemleveransene. Konsortiet forholder seg til BIBSYS.  
Konsortiet bør fortsette.  BIBSYS kan være konsortiets forretningsfører.  Vi bør stå samlet.  Og det blir nok slik at de store i BIBSYS får mer å si enn de små.

Tjenesteorientert arkitektur
BIBSYS skal ha muligheter til å gjøre tilpasninger i det nye systemet, som å  endre  design/utseende, og ordne med integrering av andre tjenester.  Eks. den norske fjernlånsprotokollen,  nasjonalt lånekort.  Den grunnleggende kjernefunksjonen er det bare OCLC som kan endre på.  

2) [Utdrag fra] Smakebiter fra systemet, v/ Ingrid Mogset og  Anita K. Ellerås
Først: .. BIBSYS er 40 år i år… 

Katalogmodulen i det nye systemet er under utvikling. Den skal hete «Record Builder», og er formatuavhengig. Man skal ikke måtte kunne marc-formatet for å katalogisere… Det skal baseres på mest mulig automatisering. BIBSYS er  med i Advisory Group.

Det nye systemet har innebygget referansehåndteringssystem. Her kan man samle referanser (også artikkelreferanser sikkert), velge referansestil, og sette hele lista inn i oppgaven. (Usikker på om det var noen «cite while you write»-funksjon).

Denne funksjonen kan også brukes til å lage andre lister, som pensumlister.  Til dette formålet virket funksjonen spesielt bra. Man kan tenke seg forelesere som plukker pensum fra systemet, og på denne måten bygger opp en pensumliste som er skikkelig oppsatt (ikke bare rasket sammen uten en stil.).

Det ble også vist søkegrensesnitt og aktivisering av e-bokpakker.

3)  Opplæring i det nye systemet.
Maria Sindre Bjelke demonstrerte metoder og systemer for brukeropplæring på nett på en overbevisende måte. Det blir veldig dyrt å reise land og strand rundt for å lære opp mange hundre bibliotekansatte i det nye systemet, når det en gang kommer.   Derfor satses det på brukeropplæring på nett, inkludert streming av kurs, fora og spørretjenester.  

4) BIBSYS + OCLC = USANT?

Det er uenighet om hva som skal leveres, og når. Det kan se ut som om viktige ting ikke blir levert i tide.   BIBSYS har en detaljert kontrakt  og mener det ikke kan være tvil om hva som skal leveres, og når.  Norske jurister har sagt seg enig med BIBSYS.   OCLC  har avvikende syn på tolkning av deler av kontrakten.

Virker som om dette er en kritisk fase, og at i beste fall blir alt ytterligere forsinket.

Utviklingen av Record Builder er forsinket.  «Early adaption release» sommeren 2013, og ikke ferdig før i 2014?  Dette er en av grunnene til at alt er forsinket.

Connexion skal skiftes ut.

All involvering av faggrupper etc i BIBSYS er også forsinket.

World Cat Local Tutorials ligger her.
http://www.oclc.org/us/en/support/training/worldcatlocal/tutorial/default.htm

Se ellers her  http://www.bibsys.no/norsk/nyheter/nyhetsarkiv/index.php

Og snart kommer foilene!  Følg med.

Ellers: Stor takk til Stig Roar Wigestrand , professor i innovasjon med doktorgrad i improvisasjon som holdt meg våken og  underholdt  oss alle resten av BIBSYS fellesmøte.  Han stilte med kloke tanker og fiolinmusikk.
.. . Jeg visste jo det kom, men da han endelig  kom til det punktet da han sa at «Ingen har større problemer med å tenke nytt enn eksperter»,  da var jeg faktisk blitt så positivt stemt  at jeg var helt enig.  

Sigrun

I ein artikkel i Library Journal i vår, «Automation Marketplace 2011: The New Frontier. The battle intensifies to win hearts, minds, and tech dollars«, tar Marshall Breeding for seg korleis dei meir tradisjonelle bibliotekssystema og dei nye integrerte systema plasserer seg i det store landskapet, når det gjeld utbytte, andel ingåtte kontraktar og snubletrådar på veg inn i framtida. Eksempelvis blei OCLC stemna for retten av SkyRiver Techology Solutions midt i lanseringa av si Web Scale-teneste.

Greitt for oss å vite litt meir om det store bildet. Har forresten alle fått med seg namnet på det nye systemet? WorldShare! Share and enjoy, godtfolk, og Godt Nytt År!

E-tilgang, informasjonskompetanse i praksis, brukerstøtte, informasjonsetikk og plagiering var noen av temaene på workshopen som ble holdt en liten senhøstes uke i Reykjavik.

Workshopen var et samarbeid mellom Universitetet på Island, Universitetet i Bergen og Universitetet i Bologna med støtte fra Utrech Network.

29 deltagere fra 12 land utgjorde en engasjert og fargerik forsamling som delte erfaringer fra sine institusjoner og bibliotek.
Fra UBB deltok Brita Hekland og undertegnede.

Presentasjonene fra UN staff training week in Reykjavik

Første dag var i sin helhet viet interessante presentasjoner over Islandske databaser og ulike løsninger. Ôrn Hrafnkelsson, direktør for bevaring og digitalisering presenterte Timarit.is hvor trykt materiale fra aviser og tidsskrift fra Færøyene, Grønnland og Island er digitalisert og tilgjengeligjort for allmenheten.

Kristinn Sigurdsson , IT-sjef ved universitetsbibloteket beskrev deres Web-arkiv: Vefsafn.is hvor alle islandske websider samles. I 2003 fikk Island en så kalt «Electronic legal deposit law» som gjorde det mulig å begynne dette arbeidet.

Gegnir, Islands nasjonale bibliotekkatalog ble presentert av Sveinbjørg Sveinsdóttir. De bruker Aleph biblioteksystem fra ExLibris og har nettopp lansert sin integrerte søkeportal leitir.is basert på PRIMO.

Hvar.is som er deres «Bibliotekportal» for databaser og e-tidsskrift er et konsortium med 200 medlemmer og ble presentert av konsortieleder Birgir Björnsson.

Om ettermiddagen fikk vi en inspirert omvisning
av Prof. Ingjaldur Hannibalsson ved School of business, Universitetet på Island, som tok oss rundt på universitetsområdet og presenterte bygningenes historie og egenart. En kuriositet var beskrivelsen av «universitetslotteriet» som delvis har finansiert en del av bygningsmassen gjennom årene. Da det er «lettere å få folk til å gamble enn å betale skatt» som han sa, hadde dette vært en vellykket finansieringsmåte ..:-)

Andre dag flyttet vi oss fra universitetsbiblioteket til School of Education library hvor vi fikk en presentasjon av biblioteket og institusjonen av direktør Gunnhild Kristin Björnsdottir før vi gikk løs på deltakerpresentasjoner og postere om praksis og informasjonskompetanseprogram. Åtte presentasjoner som på ulik vis viste eksempler fra egen institusjon.

Katalin Kálóczi fra University Library of Eötvös Lorand University i Budapest presenterte konverteringsprosjektet «Ulibica-a catalogue going to web». Ublica, som betyr «smil» på russisk, har vært en stor utfordring både teknisk og ressursmessig, men allikevel klarte de å gjennomføre prosjektet på svært kort tid.
Da katalogen var ferdig, auksjonerte de bort kopier av de gamle katalogkortene signert av direktøren. Inntekten av salget ble på hele 7,5 mill Florentiner og gikk til et veldedig formål.

Baldur Sigurdsson presenterte skrivesenteret ved School of Education som ble etablert i 2009 og hvor han er direktør. Bakgrunnen for oppretting av et skrivesenter var at studentene trengte mer og forskjellig type brukerstøtte som ikke var direkte knyttet til faget, men til skriveprosessen. Noen problemer var felles for alle studenter gjennom hele studiet, men ingen følte at dette var «deres» jobb. Dette udekkete behovet blir nå ivaretatt gjennom skrivesenteret som gir hjelp til ulike aspekter ved akademisk skriving. Senteret som er et samarbeid med biblioteket og lokalisert der, gir kurs og veiledning i spørsmålformulering, prosjektplanlegging, litteratursøk, bruk av kilder, Word, EndNote og veiledning i å skrive en god akademisk tekst. Det er bygget opp et team med forskjellig kompetanse som gir studentene en helhetlig brukerstøtte i hele studietiden.

Tredje dag hvor vår egen Brita Hekland var chairman, begynte med et utmerket foredrag av professor Ágústa Pálsdóttir ved avdeling for bibliotek og informasjonsvitenskap ved Universitetet på Island. Temaet var informasjonskompetanse i utvidet forstand – ikke bare som en viktig sak for universitetsbibliotek, men som en danningsprosess for livslang læring som kritisk og våken borger.

Fra Europas eldste universitet – Universitetet i Bologna – beskrev Alina Renditiso deres erfaringer fra brukerundervisning. For å heve kvaliteten på brukerundervisning drev de intensiv trening av kursholdere – såkalt «training for trainers» – som var et 40 timers kurs for biblotekarer hvor det ble lagt vekt på kommunikasjonsteori og læringsstiler mm. De hadde også foretatt en stor nasjonal undersøkelse til alle bibliotek om deres praksis innenfor informasjonskompetanse. Undersøkelsen viste at det er et stort underbruk av baser og ressurser og at brukerundervisning når for få.

Fra Estonia beskrev Singe Bachmann fra universtietet i Tartu og Triin Kaasik fra Tallin universitet deres brukerundervisning hvor de strot sett statset på e-læring. Kursene som er frivillige består av forskjellige moduler med oppgaver og hvor en får studiepoeng ved å fullføre.

Etter disse innledningene fikk vi så tildelt gruppearbeid med to tema:
1. Brukerstøtte – hva og hvordan?
2.Videreutdanning for bibliotekarer – hvilke kompetanse trengs for å gi brukerundervisning på de ulike nivåer?
Hvordan ser fremtidens universitetsbibliotek ut?

To høyaktuelle tema som arbeidsgruppene kastet seg over med stor entusiasme. Mye diskusjon og mange og sterke meninger å bryne seg på og ikke minst masse latter.

Fjerde dag ble igjen innledet av Ágústa Pálsdóttir fra avdeling for bibliotek og informasjonsvitenskap. Denne gang om etisk bruk av informasjon og ansvarlighet i veiledning. De fleste gjør så godt de kan utfra de forutsetningene de har. Bevisst fusk gjelder en liten minoritet, men teknologien gjør det enklere å plagiere og ulovlig nedlasting og brudd på copyright-reglene er et stort problem. Biblioteket har et stort ansvar når det gjelder dette, men spørsmålet er om vi har tilstrekkelig kompetanse, både generelt og spesielt.

Mer etikkmat fikk vi av Roy Lämmel fra Universitetet i Leipzig som arbeidet med digitalisering av trykt materiale og Vincas Gringas fra Vilnius Universitet som hadde gjort undersøkelse blant studenter om bevisstheten rundt etikk, copyright etc.

Disse innleggene ble så avrundet med vår eminente film «et plagieringseventyr» som de fleste allerede hadde sett.

Arbeidsgruppene fikk deretter følgende tre tema å arbeide med:
1. Hva blir biliotekets rolle i fremtiden – hvilke kompetanse bør en ha og hvor går grensen for service?
2. Er plagiering et problem relatert til universitetet og i så fall hvordan mestrer universitetetene problemet?
3. Interesse for samarbeid mellom bibliotekarer innenfor Utrecht Network i fremtiden.

En fin avslutning på uken var et guidet besøk på kulturhuset hvor de gamle sagaene igjen fikk liv …

Uken på Island var lærerik og inspirerende og det islandske vertskap hadde tilrettelagt det hele på strålende vis.

Vi rakk også en tur til den Blå Lagune (vi badet også :-)) – en trollsk opplevelse!

Og så fikk vi prøve masse godbiter fra mange forskjellige land..hmm

Hilde

Etter eit par inspirerande dagar på Voss, svirrar tankane summande rundt eit par saker som kom opp. Og honningkrukka tankane i denne omgang samlar seg rundt, er vårt komande, nye biblioteksystem. Her ligg det mykje spennande, mange utfordringar. Mykje blir mogeleg.

I utgangspunktet synest eg Web-scale-tenking er spennande. Eller skal vi kalle det vevskala, eller kanskje nettskala? Enn så lenge er det (som Ole Husby understrekar på Betub) ein smule diffust og ikkje heilt greitt å å få tak på. Forskjellige aktørar legg dessutan vekt på forskjellige aspekt. Om eg har forstått det rett, så er dette ikkje anna enn ein vri på ‘United we stand‘ eller ‘saman er vi sterke’. Åleine er vi for små til å synast i nettlandskapet, saman kan vi utgjere noko som er synleg, ei merkevare. Noko folk hugsar, dei veit umiddelbart kvar dei skal finne oss. På nettet er det Google, Facebook, Twitter of Youtube som er dei store, synlege. Også for andre merkevarer vi har fått hamra inn gjennom reklamen (Levis, Coca Cola, eller i min ungdom: Sprite og Adidas) antar vi at vi kan skrive ‘.com’ etter merkevaren og kome dit vi skal (funka for dei eg prøvde, vaffal). Deretter kan du som regel gå til ein ‘store locator’, og på snedig vis finne næraste utsal. Om dei då ikkje alt har sendt deg rett dit, på bakgrunn av IP-adressen din.

Om vi faktisk skulle stå samla, skulle vi vere temmeleg store. Kva var det Ole Husby sa på Neptunseminaret? Noko sånt som at vi sikkert kunne kjøpt Google, om vi slo saman katalogiseringsbudsjetta våre, internasjonalt? Kanskje hugsar eg feil, men biletet sat att 😉 Saman er vi store nok til å ruve. So far, so goo.

Spørsmålet om KVA vi skal markere, kva vi skal samle oss rundt, blei ikkje særleg belyst. Kva skal vere blikkfanget? Libraries.com eller Libraries.org? Begge domener er ledige. Det same er Bibliotek.no. Hertillands skulle vi jo allerhelst ha marknadsført oss som Finn.no, men akkurat dette domenet er visstnok opptatt. Fillesak, tenkjer du kanskje. Dette er ikkje det viktig å snakke om, i alle fall ikkje på dette tidspunktet. Men EG synest det er temmeleg viktig.

Eg synest nemleg det er ein prinsipielt veldig viktig skilnad mellom å vere ei likeverdig lokal avdeling av Libraries.com (med ‘powered by OCLC’ diskret aller nedst på sida) og å vere ei lokalt utsal for OCLC .org (gjennom ‘finn et bibliotek nær deg’). For å utnytte effekten av å stå samla, må det vel vere nødvendig å ha eit sams namn, ei sams gjenkjenningseffekt, ein sams inngang til å finne oss? Utan at vi har konkrete forslag til korleis vi skal kle denne keisaren, kan vinteren bli tøff, og han kan sommarstid bli henvist til eit lite utval av strender… Skal vi vere lokalforhandlar av OCLC.org, må det vere eit medvite val, dit bør vi ikkje kome på walkover. Eit anna poeng å merke seg, er ein kommentar frå Arve Olaussen om at nokre år fram i tid, kan det vere ExLibris eller ein heilt ny aktør som har det beste tilbodet. Vi bør til ei kvar tid bør vurdere kva tilbod vil er best tent med, meinte han. Det valet har vi ikkje, om vi har satsa på å bygge merkevaren OCLC.

Fleire spørsmål til BIBSYS dreidde seg om bevaring av funksjonalitet i nytt system. Mange av spørsmåla var relativt spesifikke, og det er klart at det er vanskeleg på dette tidspunktet å svare konkret på kvart einskilt spørsmål, eller forsikre om at ingen funksjonalitet vil gå tapt. Olaussen gjorde klokt i å minne oss om at ‘vi’ ønskte ei hyllevare. Derfor kan vi ikkje vente at varen skulle dekkje absolutt alle behov, like lite som vi kan gå til H&M og be dei legge opp buksene for oss. Samtidig er eg overtydd om at mange av dei funksjonane som blir borte, gjerast overflødige av flunkande nye funksjonar, ved implementering eller i åra som følgjer. Slikt blir det spennande å følgje med på.

Likevel slår eg meg ikkje heilt til ro med det. Det er viktige grunnar til det. Marit Kullerud etterlyste eit innmeldingssystem, men fekk ingen garanti for eit påliteleg system for å sikre vurdering av innmelde behov. Truleg er BIBSYS (og med god grunn) redde for at vi skal synke hen i petitesser, for at vi skal misse perspektivet. Samstundes tyda presentasjonen frå BIBSYS på at dei sjølve ikkje i tilstrekkeleg grad har kjennskap til dagleglivet for dei som skal bruke det systemet dei utviklar og forvaltar. Til dømes blei direkte aktivering av elektroniske ressursar i akvisisjonsmodulen presentert som ei vesentleg nyvinning. Det blei framstilt som om vi no må sitte passivt og vente på at BIBSYS skal gjennomføre ein import. Per i dag gjerast denne aktiveringa i SFX. Ressursane er då umiddelbart søkbare og tilgjengelege for brukaren, lenge før BIBSYS gjer ein import. På same vis blei integrert referanseverktøy i sluttbruker-grensesnittet presentert som eit lite gjennombrot. Det er ein heilt grei funksjon, men dekkjer neppe behovet for spesielt mange, med mindre det samtundes er mogeleg å legge inn referansar som bokkapittel, oppslag frå referanseverk og vitskaplege artiklar. Våre brukarar har tilgang til EndNote. Har dei eit lettare behov, brukar eg heller å foreslå Zotero. Ein kunne mange gonger ønske seg at systemleverandørar hospiterte ei periode i skranke eller undervisningsverksemd, slik at ein enklare kan kommunisere om behov.

Det vi bør undersøke, er om OCLC har aktive brukarorganisasjonar. Ex Libris har, det må vere mogeleg å jobbe på same måten som deira brukarorganisasjon. I god tid før brukarmøte i IGeLU melder ein inn utviklingsønskje. Desse samlast og grupperast (mange melder inn liknande behov). Deretter stemmer medlemsorganisasjonane på dei viktigaste utviklingsønskja, og har høve til å velje mellom å stemme ‘litt’ på mange saker, eller vekte sterke ønskje tungt (gi alle sine stemmer til dette). Toppsakene overleverast så til ExLibris, som så vurderer dette mot mellom anna planlagd utvikling og programmeringsmessige utfordringar. Perfekt fungerer det ikkje, men det er i det minste eit system som sikrar ei vurdering, og som reflekterer kor mange som oppfattar behovet.

Uansett kva konklusjonane blir, så tenkjer eg at det same gjeld over alt, anten det er Ask, Bibliotekportalen, Eksem- Ekstrem- Eksternwebben, at ein på ein front må jobbe for at systemet vi presenterer skal bli så bra som mogeleg, og på ein annan front må jobbe for å utnytte den funksjonaliteten som alt ligg i systemet maksimalt! Det at noko ikkje fungerer, er slett ingen grunn til å la vere å bruke det som fungerer godt!

Det er mogeleg at dette innlegget tøyer mandatet eg har i Kunnskapsdelingsbloggen. Samtidig får det ikkje helt plass i kommentarfeltet hos direktøren heller. Så eg tar sjansen 😉