Random Post: get_results("SELECT ID,post_title,guid FROM $wpdb->posts WHERE post_status= \"publish\" ORDER BY RAND() LIMIT 1"); $p=$post[0]; echo ('' . $p->post_title . ''); ?>
RSS .92| RSS 2.0| ATOM 0.3
  • Home
  • Lenker
  • Om bloggen
  •  

    LILAC-konferansen – London 2011

    Universitetsbiblioteket i Bergen på kartet
    Paper, poster, bok og IK-strategi
    LILAC-konferansen – London 2011
    v/Anne Sissel, Kjersti og Tove på UBBPS

    Tove:

    Librarians’ Information Literacy Annual Conference (LILAC) har i flere år vært en prioritert konferanse for fagreferentene ved UBBPS. Målgruppen for konferansen er universitetsbibliotekarer og informasjonsspesialister som underviser i informasjonskompetanse og som er interessert i ”digital literacy”. Digital literacy kan defineres som evnen til å lokalisere, organisere, forstå, vurdere og analysere digital informasjon (Wikipedia).

    Da jeg presenterte meg og fortalte til noen konferansedeltakere at jeg jobber på Universitetsbiblioteket i Bergen, fikk jeg to reaksjoner: ”the film about plagiarism is so great, and we use it in our teaching” (Singapore) og ”the book about information literacy written of Maria-Carme Torras is so great, it is the best” (Tyskland).

    Paper og poster presentasjon fra ”Information management of knowledge creation” (INMA).
    Gunnhild Austreim (HiB) hadde en svært god presentasjon av INMA prosjektets litteraturstudie. Maria-Carme og meg hadde en posterpresentasjon fra fokusgruppe intervjuene fra samme prosjekt. Det var interesse for prosjektet og det ble etterlyst publikasjoner, så nå er det bare å spisse blyantene… Vi informerte om at rapporten skal publiseres i Universitetsbiblioteket i Oslo sin skriftserie denne våren, men på norsk. Det at den var på norsk var ikke noe problem, de skulle legge den inn i Google Translate for å kunne «lese» den. Det ble blant annet etablert kontakt med Universitetsbiblioteket i Nottingham. De var interessert i å se på vår intervjuguide fordi de skulle i gang med et lignende prosjekt denne våren, og de har fått den tilsendt.

    Anne Sissel:

    Hvilke inntrykk og ideer til oppfølging på UB fikk vi på LILAC 2011 konferansen?

    Vi må diskutere en systematisk bruk av ”pretest” for studentene vi skal ha IK-kurs for. Dette kan være et verktøy for oss når vi skal utvikle/tilpasse kursene våre slik at de er mest mulig relevant for studentene. Susie Andretta hadde en interessant paper om temaet, se også hennes 2005-bok.
    Men fortsatt er det aller viktigste at IK er integrert i studieprogram og –emner.

    I et felles paper presenterte Maria Carme (UiB) sammen med Sheila Corrall (Sheffield University) en sammenligning av hvordan deres respektive institusjoner har jobbet med IK på organisasjonsnivå, og hvor langt man er kommet sin IK-strategi. Det er lagt et godt grunnlag til videre utvikling ved UB/UiB, men fortsatt har vi en vei å gå.

    En svært interessant paneldebatt med mange av de engelske stjernene, diskuterte ideen om IK-standarder, eksempelvis SCONULs Seven Pillars of Information Literacy. Det var ulike meninger om dette: Det blir altfor abstrakt, altfor akademisk, studentene er ikke del av modellen som er besatt av ferdigheter, vi må se mer holistisk på IK. Modeller gir deg et rammeverk med forbindelse til praksis, nyttig i benchmark-sammenheng, IK-modellen må stå i en kontekst. Og oppsummeringen av diskusjonen var: Standarder er verktøy og artefakter som databaser – men dersom du liker og bruker hammeren vil du mest sannsynlig se spiker overalt!
    I de nordiske landene har man valgt ikke å lage standarder, det er særlig UK, USA og Australia som har utviklet sine noe ulike standarder. På UB tar vi utgangspunkt i definisjonen av IK som ligger på CILIP.org og tilpasser etter behov. Også Kvalifikasjonsrammeverket omtaler IK når læringsutbytte definert i ferdigheter på BA-nivå bl.a. er å ”finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette..”

    Kjersti:

    Noe jeg merket meg i flere av presentasjonene og diskusjonene på årets LILAC konferanse, er at begrepet Information literacy / informasjonskompetanse er ”under angrep”. Flere tok til orde for at dette ikke er et godt begrep å benytte i møte med studenter, andre brukere og samarbeidspartnere. Innvendingene mot begrepet gikk på at det signaliserer noe stivt, kjedelig, teorietisk, – og at det ikke er egnet til å gi assosiasjoner til og forståelse for den praktiske og hverdagsnære nytten som ligger i den kunnskapen og de ferdighetene vi som bibliotekansatte gjerne legger i det. Den store utfordringen blir selvfølgelig å finne gode alternative begreper, – noe som ser ut til å være en like vanskelig på engelsk som på norsk!

    Samtidig som begrepet nærmest ble foreslått fjernet fra vokabularet, ble det i andre presentasjoner og sammenhenger foreslått utvidet. Det ble både argumentert for å utvide begrepet til Media and information literacy (Jesus Lau –som lovet å legge ut noe på bloggen sin om key-note presentasjonen) og Data and information literacy (Sheila Corrall).

    Mye av informasjonsinnhentingen til dagens unge (og ikke bare de helt unge…) skjer gjennom et mye bredere spekter av medier enn bøker, fagartikler, bibliotekkataloger og andre spesialiserte informasjonsdatabaser. Informasjon er nærmest ”alt” som kommer til oss ”på alle måter”. Hvordan bør vi fra et bibliotekståsted tenke nytt i undervisning og veiledning i møte med dagens unge informasjonskonsumenter?

    Og fra et makro til et mikroperspektiv: Forskningens og den enkelte publikasjons´ byggesteiner er data, – store mengder data og datasett som skal lagres og organiseres på en forsvarlig måte, for senere gjenfinning og bruk. Det har allerede vært et tema en stund hvilken rolle fag og forskningsbibliotek kan/bør spille i denne sammenhengen. På konferansen ble det tatt til orde for et informasjonskompetansebegrep som inkluderer håndtering av data: kunnskaper om karakteristika ved ulike typer data, hvordan sammenstille, tolke og forstå ulike typer data. Så da blir det jo spennende å tenke på bibliotekets eventuelle rolle i bygging og spredning av slik kompetanse!

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.