Random Post: get_results("SELECT ID,post_title,guid FROM $wpdb->posts WHERE post_status= \"publish\" ORDER BY RAND() LIMIT 1"); $p=$post[0]; echo ('' . $p->post_title . ''); ?>
RSS .92| RSS 2.0| ATOM 0.3
  • Home
  • Lenker
  • Om bloggen
  •  

    Linked data

     Det har vært en stor Linked-data konferanse i London.
    http://www.iskouk.org/events/linked_data_sep2010.htm

    Tror ikke noen på UB var på denne konferansen, men dette begrepet svirrer rundt oss.  Her er et forsøk på en populær oppsummering av hva det handler om.

    Linked data er mye omtalt i forbindelse med emnesøk, men det angår alle søkbare bibliografiske data som det er interessant å klikke seg videre på.
    (F.eks har jo UBiT fått midler til å videreutvikle BIBSYS autoritetsregister som linked data.)

    Linked data er i webbens «ånd» – world wide web-prinsippet er jo at man kan klikke seg videre.
    Det har handlet om å klikke seg videre fra dokument til dokument stort sett, men nå handler det også om å kunne klikke seg videre via metadata.

    Metadataene bør være entydige og de bør befinne seg i en meningsfull kontekst (eks forfatterdata med fødselsår og med titler tilknyttet navnet, emneord med definisjon, plassert i et emnehierarki).
    Og vitsen med linked data er at man skal kunne klikke seg videre til andre entydige metadata som er satt inn i andre meningsfulle kontekster.

    Linked data representerer etter min mening et gehør for det bibliotekarene har skjønt og holdt på med lenge, at emnedata/forfatterdata osv må være entydige og konsistente, ellers blir det bare rot.
    Det er Tim Berners Lee som er guru mht Linked data.

    Linked data handler om ting katalogfolket egentlig har holdt på med i evigheter tenker jeg.
    Nemlig å sette bibliografiske data inn i meningsfulle sammenhenger, og lage forbindelser mellom dataene, slik at brukerne kan følge opptrukne logiske spor som vi lager, og som baner vei i vellinga (les: katalogen).

    … Men med linked data tenker man større (større velling..les: hele web), og dessuten ligger det i begrepet at
    dataene er registrert i et bestemt web-vennlig format. Det finnes flere formater som er regnet som web-vennlige.

    Vi har lenge hatt tesauruser/klassifikasjonssystemer som det ypperste innen emne (i motsetning til «frie emneord»),
    nå er det «ontologier», som er mantraet.

    En ontologi KAN defineres som det samme som en tesaurus/et klass-system.
    Men vanligvis legges det i begrepet ontologi at det også skal være i et web-vennlig format.
    Dessuten pleier man å regner med flere typer relasjoner i en ontologi enn i en tesaurus.

    Her er det snakk om hvordan man definerer begrepene.

    For de som er interessert i Linked data, så er kanskje denne lenken brukandes som et sted å begynne:
    http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG31/2009/forelesninger/linkeddata.html

    Ellers hadde NKKI en seanse om dette temaet på bibliotekmøtet i Hamar i år:
    http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/nkki/aktuelt

    Sigrun

    2 svar til “Linked data”

    1. Anonym sier:

      … Wish my catalog would smell like that!

    2. Hege F. sier:

      Ein kjekk liten introduksjon til potensialet her 😉

      http://www.astrosmurf.net/wlog/?p=6

      Og inspirasjonskjelda:

      http://www.youtube.com/watch?v=owGykVbfgUE

      🙂

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.