Kunnskapsdeling

Siste post på programmet i går: mottakelse på Aalto universitetsbibliotek i Espoo.
Mat og drikke og mange hyggelige bibliotekmennesker og bibliotekband: Steel shelves band med bibliotekdirektören for Aalto som vokalist (noe for deg Randi:) ) og konferanseorganisatoren på gitar, heftig.

Har värt tett program i hele dag. Redaktören for «Interlending and document supply» satte fjernlån i en verdenkontekst, representant for fjernlånsgruppen i IFLA informerte om deres aktivitet. Innleggene videre satte fjernlån også i internasjonal sammenheng, der også  fjernlån blir sett i sammenheng med akvisisjon, skal vi låne eller kjöpe, ordet som hele tiden går igjen er :»resource sharing».
Både Danmark, Sverige og Finland har fortalt om sine prosjekter for effektivisering av fjernlån. Det er ikke veldig imponerende, hörte også om det samme for 4 og for 2 år siden, problemet er mye at de har forskjellige «husholdningskataloger» som det vanskelig med effektiv kommunikasjon. Også i år konkluderer vi med at vi som har ett felles system er heldige! Det var også et foredrag om den franske samkatalogen Sudoc og deres videre planer. Vi vet av erfaring at den stadig forbedres, så ofte går det greit å bestille fra franske bibliotek nå.

Siste sekvens i dag var igjen British library med den fengende tittelen:»What do Toyota and the British library have in common». Det var mye ifölge foredragsholder i forhold til effektivisering, rasjonalisering og omorganisering. Et spennende innlegg som har relevans for vår hjemlige situasjon/omorganisering.

Vi har også rukket ettermiddagstur, för det nå er middag om 40 min.

Beste hilsen Anne, Feng-Xia og Kari

Anbefalt lesestoff for dem som skal på NFFs halvdagsseminar «Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften – om kildebruk, kildekritikk og henvisningspraksis»  torsdag  21. oktober og andre interesserte. 
I Forskning.no har Ole Bjørn Rekdal en artig kronikk.
http://www.forskning.no/artikler/2010/september/266394

Hilde

Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen arrangerte nylig et to-dagers seminar om kunnskapsbasert bibliotekpraksis med Andrew Booth fra Sheffield University.

Fra Universitetsbiblioteket i Bergen deltok Regina Küfner Lein, Britt Inger Bjørsvik, Marit Kullerud og Hilde Wedvich. 

Det var to lærerike dager hvor vi gjennom praktiske øvelser fikk tatt i bruk metoden og tankegangen bak kunnskapsbasert praksis på dagsaktuelle problemstillinger innen vår sektor. 

For dem som ønske å sette seg skikkelig inn i hva kunnskapsbasert bibliotekpraksis er, kan Andrew Booths bok Evidence-based practice for informations professional: a handbook  anbefales.

Nordisk fjernlånskonferanse

4-6 oktober foregår denne i Espoo like utenfor Helsinki. Tittle på årets konferanse:

Nordic Resource Sharing, Reference & Collection Development Conference –  9th Nordic ILL conference

her er lenke til program: http://www.nrl.fi/NordicILL2010

Fra UBB reiser Anne Belsvik, Feng-Xia Xin og Kari Normo

 Det har vært en stor Linked-data konferanse i London.
http://www.iskouk.org/events/linked_data_sep2010.htm

Tror ikke noen på UB var på denne konferansen, men dette begrepet svirrer rundt oss.  Her er et forsøk på en populær oppsummering av hva det handler om.

Linked data er mye omtalt i forbindelse med emnesøk, men det angår alle søkbare bibliografiske data som det er interessant å klikke seg videre på.
(F.eks har jo UBiT fått midler til å videreutvikle BIBSYS autoritetsregister som linked data.)

Linked data er i webbens «ånd» – world wide web-prinsippet er jo at man kan klikke seg videre.
Det har handlet om å klikke seg videre fra dokument til dokument stort sett, men nå handler det også om å kunne klikke seg videre via metadata.

Metadataene bør være entydige og de bør befinne seg i en meningsfull kontekst (eks forfatterdata med fødselsår og med titler tilknyttet navnet, emneord med definisjon, plassert i et emnehierarki).
Og vitsen med linked data er at man skal kunne klikke seg videre til andre entydige metadata som er satt inn i andre meningsfulle kontekster.

Linked data representerer etter min mening et gehør for det bibliotekarene har skjønt og holdt på med lenge, at emnedata/forfatterdata osv må være entydige og konsistente, ellers blir det bare rot.
Det er Tim Berners Lee som er guru mht Linked data.

Linked data handler om ting katalogfolket egentlig har holdt på med i evigheter tenker jeg.
Nemlig å sette bibliografiske data inn i meningsfulle sammenhenger, og lage forbindelser mellom dataene, slik at brukerne kan følge opptrukne logiske spor som vi lager, og som baner vei i vellinga (les: katalogen).

… Men med linked data tenker man større (større velling..les: hele web), og dessuten ligger det i begrepet at
dataene er registrert i et bestemt web-vennlig format. Det finnes flere formater som er regnet som web-vennlige.

Vi har lenge hatt tesauruser/klassifikasjonssystemer som det ypperste innen emne (i motsetning til «frie emneord»),
nå er det «ontologier», som er mantraet.

En ontologi KAN defineres som det samme som en tesaurus/et klass-system.
Men vanligvis legges det i begrepet ontologi at det også skal være i et web-vennlig format.
Dessuten pleier man å regner med flere typer relasjoner i en ontologi enn i en tesaurus.

Her er det snakk om hvordan man definerer begrepene.

For de som er interessert i Linked data, så er kanskje denne lenken brukandes som et sted å begynne:
http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG31/2009/forelesninger/linkeddata.html

Ellers hadde NKKI en seanse om dette temaet på bibliotekmøtet i Hamar i år:
http://www.nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/nkki/aktuelt

Sigrun