Kunnskapsdeling

Det i Oslo, altså, ‘Det Nye’! Måndag startar sjølve flyttinga, men antar at 215 m ikkje er 215 hyllemeter 😉 Les meir om det heile på nettsidene til UiO.

No er vi spente på når det blir vår tur!

Her er en liste over bøker som er bestilt innenfor biblioteksfag i 2011 (og litt inn i 2012).

101 ideas for successful library management
A social history of knowledge II
ALA glossary of library and information science
Bibliometrics and citation analysis
Bokens materialitet
Book repair
Bookwork
Change of state
Collection development in the digital age
Critical theory for library and information science
Demystifying the Institutional Repository for Success
Digital libraries and information access research perspectives
Digital Rubbish
Embedded librarians : moving beyond one-shot instruction
Encyclopedia of library history
Envisioning future academic library services
Evaluating the impact of your library
Facilitating access to the web of data
Getting started with cloud computing
Harrod’s librarians’ glossary and reference book
Indexing : from thesauri to the semantic web
Information obesity
Information representation and retrieval in the digital age
Introduction to digital library management
Introduction to modern information retrieval
Kataloger og katalogisering
Knowledge management : an introduction
Knowledge management in theory and practice
Leading change
Learning at the library
Librarianship an introduction
Libraries for users
Library and Information Science in Developing Countries
Library collection development policies
Linked Data
Making a difference leadership in academic libraries
Managing Intellectual Capital in Libraries
Managing Your Library and its Quality
Marketing strategies for digital repositories
Mentoring in librarianship
Modern information retrieval
Next-gen library catalogs
No shelf required
Nye vidensmedier
Oplysningens blinde vinkler
Opplysning, vitenskap og nasjon eks 2
Paper Machines
Parents of invention
Practical research methods
Qualitative research and the modern library
Reading and writing the electronic book
Reading communities from salons to cyberspace
Shaping the future
Social media marketing
Strategic Business Development for Information Centres and Libraries
Subject Specialists in the 21st Century Library
Termlosen
The Atlas of new librarianship
The Data deluge
The Fourth paradigm
The Google generation
The Googlization of everything
The Library marketing toolkit
The Master switch
The No-nonsense guide to training in libraries
Transforming research libraries for the global knowledge society
University Libraries and digital learning environments
Working in the Virtual Stacks

Send gjerne kommentarer eller innkjøpsforslag til aud.gjersdal@uw.uib.no
(eller via kommentarfeltet i bloggen)

I slutten av november var Karin R. og eg på konferansen Online Information i London, medan Ole Gunnar var på utstillingsdelen. Sentrale tema frå føredraga eg fekk med meg var mobile tenester og app’ar, collaborative consumption, big data, linked data, e-bøker og søking. Her kjem ei oppsummering av nokre av føredraga eg høyrde:

Phil Bradley: Google+ : is it a plus or minus for librarians
– Google har aldri vore særleg gode på sosiale medium, kanskje er Google+ deira siste sjanse for å lykkast innan sosiale medium?
– Skal ein vere på sosiale medium må ein bygge opp profilen sin med informasjon. Berre på denne måten kan ein bygge tillit, som er essensielt i sosiale medium.
– Bibliotek bør vere der brukarane og samtalane er: “People who want to know stuff ask people they know. You have to make sure that you’re one of them”.
– Bibliotek kan t.d. bruke Google+-hangouten til instruksjonar, konversasjonar og skjermdeling og lage spesifikke målgrupper (sirklar) som ein kan skreddarsy informasjon til.
– Negative sider ved Google+ (innvendingar han har høyrt): ein må bruke verkelege namn, manglande kritisk masse, “éin til å lære”, førebels få firma, antihaldning mot sosiale medium.
– Websider er døande, det er ressursane som er i sosiale medium som er framtida.
– Kva biblioteket må starte med: engasjere oss med brukarane våre uavhengig av kvar dei er, verte utgjevarar for å fjerne hinder, verte “the librarian militant”
– Kva biblioteket må slutte med: sjå på sosiale nettverk som ein stad kor me leverer einvegsinformasjon, sjå på artefakten som kunnskapen, tru at me eig “community materials”, tru at me er i bokbransjen.

Read the rest of this entry »

Bottom up. Hva skjer i den bibliotekteknologiske undergrunnen?

Biblioteklaboratoriet heldt sitt siste seminar 18.11.11 på HiOA (http://biblab.no/blog/archive/2011/09/29/bottom–up.html).

Benjamin Rokseth og Asgeir Rekkavik frå Deichman haldt innlegget “Deichmanske bibliotek – fra marc til web”:
– Opne standardar og kjeldekode er drivarar for deling, samarbeid og utvikling basert på behov.
– Deichman har bl.a. hatt eit prosjekt der dei har sett opp publikumspc-ar basert på open kjeldekode: http://digital.deichman.no/blog/2010/10/14/om-vare-publikumspc-er/
– I dag er biblioteka si formidling på nett fragmentert, dette vil Deichman prøve å samle og gjenbruke via semantisk web. Dei har RDF-isert over 400 000 boktitlar frå katalogen sin, ca. 3000 omtalar frå Ønskebok og ca. 700 eigne bokomtalar.
– Dublin Core og BIBO er dei viktigaste standardane for å skildre biblioteksrelatert materiale.
– Ressursar som vert skildra betre av andre bør lenkast til!
– Biblioteka må vekk frå katalogkort-tanken, kvar opplysning må kunne stå for seg sjølv.
– Lenke til presentasjonen: http://rdf.deichman.no/presentations/presentasjon-biblab-2011-11-18.svg#1_0

Read the rest of this entry »

I ein artikkel i Library Journal i vår, «Automation Marketplace 2011: The New Frontier. The battle intensifies to win hearts, minds, and tech dollars«, tar Marshall Breeding for seg korleis dei meir tradisjonelle bibliotekssystema og dei nye integrerte systema plasserer seg i det store landskapet, når det gjeld utbytte, andel ingåtte kontraktar og snubletrådar på veg inn i framtida. Eksempelvis blei OCLC stemna for retten av SkyRiver Techology Solutions midt i lanseringa av si Web Scale-teneste.

Greitt for oss å vite litt meir om det store bildet. Har forresten alle fått med seg namnet på det nye systemet? WorldShare! Share and enjoy, godtfolk, og Godt Nytt År!

Presentasjonene fra Søk og Skriv seminaret finnes her:

Peter Forrás, universitetsbibliotekar NHH : to evalueringer

Gunhild Austrheim, Høgskolen i Bergen : Brukervennlighet og kommunikasjon

Solveig Kavli : Søk og skriv fra 2007 til 2011

OPPSUMMERING FRA UHR-Bs SAMLING FOR LEDERE I FAG- OG FORSKINGSBIBLIOTEK

27.-28. OKTOBER 2011

     Karin Rydving, Paul Simon Svanberg og Ane Landøy

UHR-B arrangerte samling for ledere i fag- og forskingsbibliotek 27. og 28. oktober. Karin Rydving, Paul Simon Svanberg og Ane Landøy var tilstede fra UB Bergen.

Her er lenken til møtet med program og presentasjoner: http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/mote_for_bibliotekledere_ved_uh-bibliotek

og under følger deres inntrykk:

Paul Simon: Et par ting fanget oppmerksomheten.
Det var interessant å se at de store universitetsbibliotekene konvergerer mot lignende organisasjonsmodeller. Ved Universitetsbiblioteket i Oslos er det fire fag-inndelte avdelinger bestående av avdelinger for humaniora og samfunnsvitenskap, medisin, juss og realfag. Universitetsbiblioteket i Trondheim er organisert i seksjoner for humaniora og samfunnsvitenskap, naturvitenskap og teknologi, kultur- og vitenskapshistorie, og medisin. Ved  Universitetsbiblioteket i Oslo er det en egen seksjon for digitale tjenester og ved Universitetsbiblioteket i Trondheim er det en avdeling for fellesfunksjoner. Til sammenligning, som vi vet, er UBB fagmessig organisert i tre bolker, humaniora/samfunnsvitenskap/juss, medisin/realfag/psykologi og spesialsamlingene. I tillegg har UBB en egen seksjon for digitale system og tjenester. Det er ikke tilfeldig at vi ser denne utviklingen. De større fag- og forskningsbibliotekene har på overordnet plan ganske like utfordringer i møte med fagmiljøene, og disse utfordringene er rotfestet i en rolleendring hos bibliotekene.

Tjenestene endrer karakter fra å være bibliotekdefinerte til og i større grad bli brukerdefinerte. En viktig medvirkende faktor for dette er utviklingen innen elektronisk tilgjengelig litteratur. Dette innbærer blant annet at bibliotekene nå satser på (NTNU):

– Skreddersydde tjenester
– bibliotek som distribusjonskanal i stedet for innholdsleverandør
– bibliotek som læringsenter

For å kunne nå disse målene er viktige strategiområder (UBO):

– Forsknings- og undervisningsstøtte
– integrering i fagmiljøene
– delta i utforming av bibliotek som læringsentre
– bygge og drifte institusjonelle arkiv
– satse på open access

Og dette skal skje innenfor stadig strammere økonomiske rammer og mer rasjonalisert drift.

Ved UiB har vi hatt en pilotstudie på bruk av digitalt pensum, passende nok kalt «Digitalt pensum», hvor studenters erfaringer og preferanser ved bruk av trykt vs digitalt pensum ble kartlagt. Et lignende prosjekt, ledet fra UiO, kalt «fra papir til digitalt pensum» er opprettet med deltagere fra UHRB, BI Oslo, UiO, Høgskolen Stord Haugesund, Universitetet i Agder, Høgskolen i Hedmark og Nasjonalbiblioteket. Mål for prosjektet er
– å kartlegge eksisterende kunnskap innen feltet
– å kartlegge behov
Prosjektet hadde oppstart i september og forventes avsluttet i desember.

Paul Simon

Karin: Biblioteket ved Handelshøyskolen BI presenterte en App – BI Mobile – som lastes ned på iPhone/iPad, Androide eller windows-mobiltelefoner. BI Mobile er utviklet internt på BI som et tverfagelig prosjekt. I BI Mobile kan du finne bibliotekfunksjoner som e-ressurser: mine lån, artikler og tjenestene spør biblioteket, bestill en bibliotekar og reservasjonssystem for grupperom. Du kan også f eks se hvilken mat som serveres i kantina, oversikt eksamen m.m. BI Mobile har fått mange positive tilbakemeldinger fra studenter og biblioteket har planer om å utvikle BI Mobile videre med ytterligere funksjoner som aktivitetskalender, flere e-ressurser. Meget spennende!

CRIStin fortalte om et intensivt arbeidsår der man nå begynte å få oversikt. Norge er første land i verden å etablere et nasjonalt forskningsinformasjonssystem. Satsningsområder fremover vil være å skape tettere kontakt med ledernivå i institusjonene, UHR og andre strategigrupper for forskning, konkretisere samarbeide med andre samarbeidspartnere som NB, NIFU, NSD. CRIStin vil også involvere seg mer aktivt i internasjonalt arbeid.

Digitale tjenester ved UiO presenterte et pågående prosjekt for å kartlegge hva er status og behov av digitalt pensum. Prosjektet pågår frem til desember og avsluttes med en workshop i februar 2012. Her vil vi følge med å se på hvordan vi kan utveksle erfaringer mot vårt DigUiB-prosjekt.

Vi fikk også et innblikk i status i prosjektet Knowledge Creation  – forskningsstøtte for Ph.d-kandidater. Her inngår flere delprosjekter der UB også deltar. De viktigste anbefalningene er at bibliotekene bør veilede Ph.d-studentene til de mest effektive søkemetodene tidlig i studiene, og oppdatere sin kompetanse om lokal forskningsvirksomhet. Bibliotekets tjenester må være et helhetlig tilbud og man må ta på alvor behovet for markedsføring. Mange spør om tjenester som allerede finns, eller ser og kjenner ikke godt nok hva biblioteket kan bidra med.

Bibliotekdirektørene ved UiO og UiT ga hver sin presentasjon om utvikling og strategi. Begge tok opp uviklingstrekk å gå fra desentraliserte bibliotek til å fremstå som et universitetsbibliotek med brukertilpassede tjenester. Et annet trekk var å se på bibliotekene alt mer som fleksible lærings- og formidlingsrom.

For min del var også denne samling en gylden anledning å bli introdusert for kollegaer fra andre bibliotek.

Karin

Ane:  Eg hadde størst interesse av Randi Rønningen , UBO, sin presentasjon (som var laget av Bente Saxrud fra BI) om “Nasjonale indikatorer for fagbibliotek”, en utredning som var blitt behandlet UHR-Bs mote 15. September 2011. ABM-Utvikling hadde i sin tid kommet opp med ett sett indikatorer, og det var nå ønskelig å se nærmere på disse og gi anbefalinger til alle fagbibliotek, spesielt for indikatorer som kunne egne seg for sammenligninger på tvers. Utfordringene var flere: Å gi indikatorer for de feltene som manglet (forskningsstøtte, open access), å definere lik telle måte og lik kilde for opplysningene, å finne grunnlagstall og å kunne sammenligne.

Arbeidsgruppen var enige om å se etter aktuelle tall (tall for drift og utvikling), robuste tall (som er lette å finne) og tall som over tid er entydige og sammenlignbare.

Arbeidsgruppens anbefalte indikatorer:

1. Brukere pr årsverk
2. Bruk av bibliotekets samlinger: utlån/nedlastede fulltekstdokumenter
3. Kostnader til medieinnkjøp/tilgang per bruker i primærmålgruppen
4. Kostnader per utlån/nedlastet fulltekstdokument

Viktig at statistikken blir gjennomgått for å skaffe mest mulig sammenlignbare tall – NB har allerede satt ned en gruppe som ser på dette. Datakilder blir fag- og forskningsbibliotekstatistikken, Database for høyere utdanning, tall fra BIBSYS, Databaseleverandører, bibliotekene og institusjonene. Videre trengs det en avklaring av hvor analysematerialet skal arkiveres.

UHR-B arbeider videre med dette spørsmålet.

Ane

UBIS har tidlegare testa ut iPad og Asus EeePad. Dei har no i tillegg testa Galaxy Tab, kan vere kjekt for oss også å sjå på deira erfaringar.

Forum for teologi og religionsfaglige bibliotek (FTRB).
UB Bergen er med i FTRB og har vore med iallfall sida 2004.
FTRB er eit nasjonalt teologi og religionsfaglig forum som treffast årlig for å styrke og oppdatere fagkunnskapen til bibliotekarar, og for å informere om korleis dei ulike biblioteka fungerer. FTRB er og medlem av BETH som representerer internasjonale teologiske bibliotek.

I år var samlinga på Ansgarskolen og Universitetet i Agder (10.-11.11.11)
På Ansgarskulen haldt 1.amanuensis i bibelvitskap Årstein Justnes eit innlegg om Mindfulness. Vi var og på ekskursjon på utstillinga Himmelen over Sørlandet.
Dag 2 var vi på UiA der biblioteket minner om NHHs bibliotek, der biblioteket fysisk er inkorporert i universitetsbygget. Dei har og informasjonteneste og it-hjelp i biblioteket.
UiA har ei samling på 200.000 e-bøker, noko som dekkar 20 % av pensumsamlinga til studentane.
På UiAs bibliotek fikk vi ei omvising i Ro-samlinga og ei utstilling om Abel.
Irene Trysnes (UiA) hadde ei førelesing for oss om Gud på Sørlandet, ei religionssosiologisk framstilling om tru blant unge trusutøvarar der ho og såg på korleis utøving av tru arta seg med omsyn til rus og kristne festivalar, der dans og musikk er mykje meir akseptert enn slik ein kjende kristne miljø tidligare.

Som fagreferent finn eg desse samlingane svært lærerike. Tidligare nytta vi også desse samlingane til å oppdatere BIBSYS’ emneportal om religion og filosofi. Eg har skjønt at vi som arbeider med religion og teologifaglige aspekt er unike i nasjonal samanheng når det gjeld faglige samlingar utanom fagreferentkonferansane. Om du vil vite meir, berre spør!

– Solveig Kavli, Universitetsbibliotekar bibliotek for humaniora.
For meir om kven som er med sjå lenke:

http://folk.uio.no/sveinb/ftrb/ftrb.pdf

Libris og Norli lanserte førre veke eit nytt lesebrett (Kibano), med magnetkort (Digikort). Dette magnetkortet er av same type som tidlegare er i bruk for lydbokløysinga Digibok. Tanken er at ein kan kjøpe nye bøker (magnetkort) fysisk i bokhandelen. På den andre sida KAN ein også laste ned bøker til Kibano via wi-fi.

Dette vekte ein twitterstorm (eksempelvis #magnetk0rt, #magnetbok og #norli). Kritikken har gått på at 1) teknologien er gamaldags og tilbakeskuande, at 2) Norli vel å satse på ei slik fysisk løysing når det framleis ikkje eksisterer ei smidig løysing for bokkjøp via nedlasting (Ordskya har sine manglar),  og 3) at kritikarane har vanskar for å tru at det finst ein bærekraftig marknad for slike produkt. Med andre ord, at navigasjons- og nedlastingsskrekk vanlegvis er kopla med skjermskrekk. Har du ikkje skjermskrekk, klarer du fint å laste ned.

Legg til frustrasjonen over at det heller ikkje er lovleg å kjøpe ei norsk bok og legge på det lesebrettet ein vil (e.g. Kindle),  så får du ein høg temperatur.

Det er jo uvisst kva, om noko, lanseringa får å seie for oss på UB. Det er likevel greitt å ha ein viss idé om kva som skjer der ute. Lenkar til fire nye innlegg i e-bokdebatten:

Tore Neset: Jeg, en boktyv

Eirik Newth: En iPod med påklistret kassettspiller

Thomas Nortvedt (Forbrukerrådet): Norsk bokbransje: Nå også med magnetbok

Jon Hoem:  Libris med eget lesebrett