Kunnskapsdeling

[vimeo]http://www.vimeo.com/28102604[/vimeo]

Ugeskrift for Læger har lagt ut en video om digitale tags i læreboka «Gynækologi» (Munksgaard 2011). Smart?

NTNU ute med reklame for sine digitale tenester. Men våre er vel ikkje dårlegare enn deira? Må vi til med ny video, eller?

http://youtu.be/MqMwD9q4cZ8

Sjekk denne: http://bloggbib.net/2011/08/15/ipad-i-biblioteket/

UB har 2 iPad2 …

Markus

Sidan det er ferietid og litt vanskeleg å vite kven som bør ha denne informasjonen akkurat no, prøvar eg meg med kunnskapsdeling her på bloggen. Det viser seg at ISI WoS og dei andre Thomson-Reuters-basane i augneblinken ikkje fungerer via proxserveren. Såvidt eg kan forstå, skuldast det oppdateringar frå Thomon-Reuters si side (endra url, blant anna), og brått kjennast ikkje vår proxyserver igjen av ISI. Har testa, og ikkje funne problem med andre basar eller med tidsskrift.

Om nokon mottar frustrerte meldingar frå brukarar utanfor campus som ikkje får søkt som dei skal, kan dette vere grunnen. Reknar med det ordnast såsnart rette vedkomande er tilbake frå ferie, typ over helga 🙂

Jeg og Ingrid deltok i sommer på OAI7 konferansen i Geneve. Konferansen holdes hvert andre år i Geneve og tar opp utvikling av Open Access(OA) både på policyområde og innen tekniske løsninger. I år var det ca. 250 deltakere. Fra Norge var UBO, USIT og Cristin godt representert. Å møte flere i det norske OA-miljøet var veldig kjekt, både faglig og sosialt.

Før konferanse arrangerte selskapet @mire et brukermøte på Dspace. Webometrics og Google presenterte tips om hvordan arkivene bedre kan tilgjengeliggjøre sine poster for rangering og gjenfinning, men mesteparten av tiden gikk til å gå igjennom nye funksjoner i Dspace 1.7 og kommende 1.8.

Hovedpoengene jeg merket meg ved under konferansen er:

• alle arkiv har behov for å utveksle rikere metadata
• mye av det som er OA i dag benytter lisenser som ikke åpner for viderebruk. Åpenhet er ikke det samme som Creative Commons lisenser (som krever kreditering). Åpenhet på den semantisk veven er «no rights reserved», fordi aggregeringer av metadata er vanskelig å få til når man må kreditere alle kildene til «metadata-bitene»
• bruk av Linked Data prinsippet for såkalt nanopublisering og «machine-actionable publications» er hot! Nye buzz-ord!
• «alle» forsøker å integrere arkiv, forskningsdok.-system og institusjonens nettsider
• årlig er 8% av alle publikasjoner OA
• Mendeley.com virker som en lovende referansedelingstjeneste

Les (litt) mer om innleggene på konferansen her, sammen med lenker til presentasjonene:

https://docs.google.com/document/pub?id=1fbj1hIcBX2F-LmG6IKoVlXcTMTgbH-VjPWNknMi7bp0

BetaUB og Ole Husby melder i dag om ei ny teneste frå Google. Det er no mogeleg å laste opp eit bilete (eller oppgi url til eit bilete), og få Google til å søke etter liknande bilete. Surra litt før eg kom i gang, men det verka umiddelbart lovande. Eg brukte url til eit bilete eg sjølv hadde tatt, og Google klarte umiddelbart å sjå at dette var innsida av kuppelen i det finske nasjonalbiblioteket. Gitt at biletet var med lang lukketid og utan blits, var eg ganske imponert over kva Google klarte å finne att (klikk på biletet for ein større versjon). I trefflista fann eg to lenker til Nasjonalbiblioteket (alltid nyttig å ha) samt fleire ‘liknande bilete’, mange frå nasjonalbiblioteket. Det var bilete tatt frå andre vinklar, men og frå andre rom. Kva fyren i blå skjorte gjer der, veit eg ikkje, men han er tydelegvis også finsk. -Kanskje ein nasjonalibibliotekar? I denne samanhengen kunne søket verifisere kvar eg hadde tatt biletet, og trefflista syntest nyttig.

Men så søkte eg vidare, og var ikkje heilt like fornøgd. Om eg i staden søker basert på eit blomsterbilete frå ein nyleg arrangert blåtur, ser trefflista heilt annleis ut. For å seie det slik: denne trefflista ville ikkje hjelpt meg synderleg på quizen.

Arten er ikkje gjenkjend (kanskje litt optimistisk å håpe på). Om alle blomane på biletet var kvite, var dei elles nesten heilt, men ikkje komplett ulike den på mitt bilete. Botanisk sett var det lite slektskap å snakke om.

Tenesta kjem heilt sikkert til å utvikle seg og bli betre. Og om ein ikkje kan stole på å få nyttige treff, så kan ein tydelegvis få det innimellom. Og det kan kanskje vere nok til å kikke innom av og til?

… Oss kontrollfrikere imellom:

Library of Congress har kommet med en erklæring om at fremtiden til bl.a. MARC21 må revurderes.
Nye tider har strammet inn på katalogiseringsbudsjettene rundt om, samtidig stilles det større krav til bibliografiske data enn noensinne (fritt oversatt).

«Cultural heritage institutions see their resources dwindling at the same time that they need to invest in dramatic new uses of bibliographic data. In this environment, many institutions have been forced to relax standards of quality in bibliographic records while still being asked to broaden their services, especially in terms of the availability of digital data.

Efficiencies in the creation and sharing of cataloging metadata are therefore imperative: information providers and cultural heritage institutions must reevaluate their use of scarce resources, both as individual organizations and as a community.»

Det litt vittige er forresten at akkurat de samme tingene var begrunnelsen for FRBR-rapporten, da den kom i 1998.

Går utifra at både form og innhold må vurderes mht hvordan vi katalogiserer, og det er jeg helt sikker på at LC kommer til å gjøre. Ellers er det jo mange som er veldig opptatt av
selve MARC-formatet, og vil dets død. Her er noen argumenter som stadig høres, jeg kommenterer i parantesen.

• MARC er et slags «stammespråk», bare fagfolk forstår det.
  (Er LITT usikker på hvor problemet egentlig ligger her?)
• MARC-21-felt inneholder for mye ikke-maskinleselig (og ikke-standardisert) informasjon.
  (Har det med formatet å gjøre? Er andre formater pr def standardiserte når det gjelder hvilke
  opplysninger du plotter inn i de?  Er de??)
• MARC-21 katalogisatorer er altfor pirkete.
  (Ja. Det er noe i at bibliotekarer har en viss respekt for katalogiseringsreglene, og har problemer med å bryte dem. Kanskje det er pga våre personlige egenskaper? Kanskje vi burde bryte minst én regel om dagen, som  terapi?)
• MARC-formatet legger opp til for dårlig utnyttelse av de bibliografiske dataene.  
  (Ja, ganske enig)
•  Det er alt for vanskelig å bruke MARC-21. Og vi trenger flere eksplisitte relasjoner, mer standardisering, og mere gjenbruk.
  (Her har LC en nøtt)

Jeg synes mye høres vanskelig ut i denne forbindelse, men min enkle oppfatning er noe sånt som:

På webben trenger vi noe som er enklere å fortolke for en datamaskin. Koder som viser at her begynner denne opplysningen, og her slutter den. Koding som viser hvilke opplysninger som hører sammen, og hvorfor de hører sammen (relasjoner). Og vi trenger entydige opplysninger; mer standardisering.

Mye informasjon ligger implisitt i en MARC-post, men den samme informasjonen bør gjøres eksplisitt. At (alle?) opplysninger på en katalogpost hører sammen, er en type implisitt imformasjon. At 100-tagen forholder seg til 245-tagen er implisitt. At kanskje over 95% av alle 100-tagger er en forfattertag ligger implisitt. Men om 100-taggen også har en kode «aut» i $4, er det både sikkert og eksplisitt at her er det en forfatter det er snakk om.

Om en 700-tag har kode «edt», så vet vi at her er det (høyst sannsynlig) snakk om en redaktør til den boka som har tittel på samme post som er registrert i 245. Men om det ikke står noen kode i en 700-tag, så er det ganske mange relasjonsmuligheter.

Om noen har glemt 700 $a og $t og i stedet brukt 700 og 740 så er det duket for trøbbel (de som skjønte dette tilhører ”stammen”).

På en katalogpost står de fleste taggene (MARC-feltene) i ett eller annet forhold til resten av feltene. Men forholdet er ikke alltid like opplagt som det er med 100 (forfatter) og 245 (tittel). (Stammespråk: 700, 740, 500, for ikke å si 600, kan være problematiske. For ikke å snakke om 691 !! )

Går utifra at LC vil se på alle disse tingene. Og håper de legger vekt på å få frem HVILKE opplysninger er så viktige at de må kunne entydig tolkes og utnyttes av en datamaskin. 
Det er tross alt noe med at AACR2 ikke får tydelig frem om vi bør være mer pinlig nøyaktig noen steder enn andre.    
Håper LC analyserer hva som er «pirk» og hva som er standardisering. (Foreslår to kolonner slik at det kommer klart fram 😉 )

Det er iallefall flott at LC vil granske både RDA, MARC-21 i forhold til hva de mener vi trenger av bibliografiske data fremover.

Det som er litt uklart for meg, er hvordan LC skal kunne klare å slå alle fluer i en smekk:
Behovet for mer entydige data, behovet for mer detaljerte data, behovet for mer eksplisitt kodete data, behovet for konvertering til mer datavennlige data, behovet for enklere gjenbruk og mekking på andres data OG behovet for mer rasjonalisering pga strammere økonomi.

Det blir spennende å se hvor vi havner.  Nå skal jo vi også  straks over til MARC-21 fordi vi har fått et nytt
biblioteksystem. Man er jo nesten avmodernisert før man har begynt!
Men trøsten er at dersom vi får dataene våre mer eller mindre velberget over til MARC-21, så blir vi i neste runde med på en kyndig styrt masseovergang til noe nyere og bedre.

PS1. I Trondheim er det en lek der du holder en haug med sand i hånden, snur hånden og sanden havner på håndbaken. Du snur hånden igjen og igjen, mens du sier:
”Så my hadd æ, så my ga æ bort, så my mista æ, og så my fekk æ igjen…”
Av en eller annen grunn får ”datakonvertering” meg til å få den assosiasjonen. Men det var en total digresjon.
PS2 innledningen her var en festlig spøk.
Jeg er veldig veldig klar over at det er mange av oss som er blitt bibliotekarer for å kompensere for alt
det vi ellers roter med.

Sigrun

Har vi kontroll på alt i bibliotekene?  På bildet under sees fangst fra ett eneste tastatur på Bibliotek for medisinske fag – biblioteket som har litteraturen om hygiene og smittevern …

Som mamma til ein med behov for spesiell oppfølging, er eg veldig glad for å ha fått innvilga høve til å ha heimekontor nokre dagar kvar månad. Tanken er at eg skal bruke IT-avdelinga si heimekontor-ordning, og elles utføre oppgåver eg like godt kan ta heimefrå. I dag har eg til dømes vore chatvakt, og det fungerte nesten (men berre nesten) like godt heimefrå.

Det har seg nemleg slik at ikkje alt fungerer like strykefritt. Eg loggar meg på eksternt skrivebord, noko som i prinsippet er ein glimrande ide. Då skal eg ha tilgang til alle dokument på eigne område og på fellesområde, og dessutan til (ei standardisert pakke med) programvare. Dermed skulle eg ha tilgang til BIBSYS, i tillegg til MS Office, som eg ikkje har på eiga maskin. Men så fungerer det altså ikkje like smidig heile vegen. For eksempel blei eg fleire gongar automatisk logga av det eksterne skrivebordet. Det har skjedd før, og eg trudde det hang saman med det dårlege nettverket eg hadde heime, eller med at det sto ubrukt ei stund.  I mellomtida har  eg bytta ut nettverket, og hadde ingen problem med tilkopling til andre nettrussursar då eg blei logga av heimekontoret.  Eg opplevde også å brått misse kontakta medan eg skreiv ein mail, så aktiviteten har tydelegvis mindre å seie.

Dette inneber at jobbinga blir litt meir omstendeleg. Det går jo heilt fint å ha fleire program gåande samtidig med at ein har det eksterne skrivebordet oppe. Og dermed er det meir praktisk å ha ha nettlesaren med Meebo utanfor enn inne i heimekontoret, all den tid eg risikerer avlogging. Samtidig vil eg gjerne ha tilgang til filer med ofte brukte uttrykke etc. som ligg på vårt fellesområde, så då går eg til det eksterne skrivebordet. Der kan eg også ha Bibsys ope i Blåskjerm.

Men det neste eg oppdaga, var at det ikkje var mogeleg å kopiere på tvers, dvs at utklippstavla eg brukte utanfor skrivebordet, ikkje kunne hentast med inn på det eksterne skrivebordet, og omvendt. Så dermed sat eg der og sende mail til meg sjølv for å overføre tekst og viktige lenker…

Legg til at intern.uib.no ikkje er tilgjengeleg frå skrivebordet når eg brukar Internet Explorer (eg blir nekta i døra når eg forsøker å logge meg på), men berre når eg brukar Firefox, og det er duka for arbeid som krev at ein held tunga midt i munnen og passar nøye på kvar arbeidssoperasjon. Eg HAR misst arbeid på denne måten, men ikkje i dag. I dag tok det berre veldig mykje meir tid enn nødvendig. Er det berre frå mi maskin dette er vanskeleg, eller er det fleire som har opplevd det same? Eller gjer andre det berre på ein mykje smidigare måte? Høyrer gjerne 😉 I mellomtida lagrar eg hyppig og kryssar fingrane!

Skriver en kort rapport i første omgang. Skal kommentere de enkelte innlegg mer når

power-pointen foreligger.Konferansen var lagt til et nydelig sted, gammelt slott ved

Lillebelt på Fyn.Det var ca. 80 deltakere, fra Norge Birgit Storleer fra NTNU i tillegg til meg.

Birgit er med i styret i den norske fjernlånsgruppen. På forhånd trodde jeg at danskene

var kommet noen steg lenger enn oss når det gjelder samarbeid og bruk av elektroniske

dokumenter, under konferansen lærte jeg at det nok ikke er tilfelle.

DDB=Danskernes digitale bibliotek er inntil nå et folkebibliotekprosjekt. Forsknings-

bibliotekene er ikke fornøyd med det, de vil inn i prosjektgruppene. Lisenser forhandles

av forskjellige instanser for de to sektorer.

Andre dag av konferansen tok opp forskjellige fjernlånstema, bl.a. forslag til nye retnings-

linjer for fjernlån, retningslinjene vil gjelde alle bibliotek.  Det skal snart ut på høring.

Danmark har en felles samakatalog, bibliotek DK, men veldig mange forskjellige «hus-

holdningssystem». Det gjør det vanskelig å få til en del effektive og rasjonelle løsninger.

Et eksempel er reserveringslister som kan komme på dokumentet i egen katalog og i tillegg

for samme bruker i bibliotek DK.  Vi BIBSYS-brukere er veldig fornøyd med å ha en felles

samkatalog og husholdningssystem, det skal skal vi heldigvis fortsatt ha.

Bibliotek DK er nå helt overført til WorlCat, var i drift fra 1 januar 2011. De har tidligere

hentet brønnposter fra Library of Congress, British national bibliography og Deutsche

Bibliographie. Etter overgangen til WorlCat, har Statsbiblioteket redusert egen-

katalogisering fra 17% til 6%.  Det burde love godt for oss etter 1 januar 2013.

De mener og at mulighetene for å være med å påvirke utviklingen i WorlCat som

medlemmer er gode.

Kari