Kunnskapsdeling

Jeg har fått anledning fra UBB til å delta på denne danske fjernlånskonferansen som handler om fjernlån og

E-ressurser 26 -27 mai på Hindsgavl slott, vest på  øya Fyn. Det blir spennende å høre om de har kommet

noen skritt lenger enn oss i Norge i forhold til felles løsninger på lån av E-bøker , lisenser , sending av digitale filer

osv. Det er også et innslag om WorldCat og de danske bibliotekene, og om samordnet transporttjeneste i Norden.

Dersom noen ønsker å sende med meg spørsmål eller lignende er det flott, innen onsdag 25 mai.

Her er lenke til programmet:  http://www.dfdf.dk

Kari

Universitetsbiblioteket i Bergen på kartet
Paper, poster, bok og IK-strategi
LILAC-konferansen – London 2011
v/Anne Sissel, Kjersti og Tove på UBBPS

Tove:

Librarians’ Information Literacy Annual Conference (LILAC) har i flere år vært en prioritert konferanse for fagreferentene ved UBBPS. Målgruppen for konferansen er universitetsbibliotekarer og informasjonsspesialister som underviser i informasjonskompetanse og som er interessert i ”digital literacy”. Digital literacy kan defineres som evnen til å lokalisere, organisere, forstå, vurdere og analysere digital informasjon (Wikipedia).

Da jeg presenterte meg og fortalte til noen konferansedeltakere at jeg jobber på Universitetsbiblioteket i Bergen, fikk jeg to reaksjoner: ”the film about plagiarism is so great, and we use it in our teaching” (Singapore) og ”the book about information literacy written of Maria-Carme Torras is so great, it is the best” (Tyskland).

Paper og poster presentasjon fra ”Information management of knowledge creation” (INMA).
Gunnhild Austreim (HiB) hadde en svært god presentasjon av INMA prosjektets litteraturstudie. Maria-Carme og meg hadde en posterpresentasjon fra fokusgruppe intervjuene fra samme prosjekt. Det var interesse for prosjektet og det ble etterlyst publikasjoner, så nå er det bare å spisse blyantene… Vi informerte om at rapporten skal publiseres i Universitetsbiblioteket i Oslo sin skriftserie denne våren, men på norsk. Det at den var på norsk var ikke noe problem, de skulle legge den inn i Google Translate for å kunne «lese» den. Det ble blant annet etablert kontakt med Universitetsbiblioteket i Nottingham. De var interessert i å se på vår intervjuguide fordi de skulle i gang med et lignende prosjekt denne våren, og de har fått den tilsendt.

Anne Sissel:

Hvilke inntrykk og ideer til oppfølging på UB fikk vi på LILAC 2011 konferansen?

Vi må diskutere en systematisk bruk av ”pretest” for studentene vi skal ha IK-kurs for. Dette kan være et verktøy for oss når vi skal utvikle/tilpasse kursene våre slik at de er mest mulig relevant for studentene. Susie Andretta hadde en interessant paper om temaet, se også hennes 2005-bok.
Men fortsatt er det aller viktigste at IK er integrert i studieprogram og –emner.

I et felles paper presenterte Maria Carme (UiB) sammen med Sheila Corrall (Sheffield University) en sammenligning av hvordan deres respektive institusjoner har jobbet med IK på organisasjonsnivå, og hvor langt man er kommet sin IK-strategi. Det er lagt et godt grunnlag til videre utvikling ved UB/UiB, men fortsatt har vi en vei å gå.

En svært interessant paneldebatt med mange av de engelske stjernene, diskuterte ideen om IK-standarder, eksempelvis SCONULs Seven Pillars of Information Literacy. Det var ulike meninger om dette: Det blir altfor abstrakt, altfor akademisk, studentene er ikke del av modellen som er besatt av ferdigheter, vi må se mer holistisk på IK. Modeller gir deg et rammeverk med forbindelse til praksis, nyttig i benchmark-sammenheng, IK-modellen må stå i en kontekst. Og oppsummeringen av diskusjonen var: Standarder er verktøy og artefakter som databaser – men dersom du liker og bruker hammeren vil du mest sannsynlig se spiker overalt!
I de nordiske landene har man valgt ikke å lage standarder, det er særlig UK, USA og Australia som har utviklet sine noe ulike standarder. På UB tar vi utgangspunkt i definisjonen av IK som ligger på CILIP.org og tilpasser etter behov. Også Kvalifikasjonsrammeverket omtaler IK når læringsutbytte definert i ferdigheter på BA-nivå bl.a. er å ”finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette..”

Kjersti:

Noe jeg merket meg i flere av presentasjonene og diskusjonene på årets LILAC konferanse, er at begrepet Information literacy / informasjonskompetanse er ”under angrep”. Flere tok til orde for at dette ikke er et godt begrep å benytte i møte med studenter, andre brukere og samarbeidspartnere. Innvendingene mot begrepet gikk på at det signaliserer noe stivt, kjedelig, teorietisk, – og at det ikke er egnet til å gi assosiasjoner til og forståelse for den praktiske og hverdagsnære nytten som ligger i den kunnskapen og de ferdighetene vi som bibliotekansatte gjerne legger i det. Den store utfordringen blir selvfølgelig å finne gode alternative begreper, – noe som ser ut til å være en like vanskelig på engelsk som på norsk!

Samtidig som begrepet nærmest ble foreslått fjernet fra vokabularet, ble det i andre presentasjoner og sammenhenger foreslått utvidet. Det ble både argumentert for å utvide begrepet til Media and information literacy (Jesus Lau –som lovet å legge ut noe på bloggen sin om key-note presentasjonen) og Data and information literacy (Sheila Corrall).

Mye av informasjonsinnhentingen til dagens unge (og ikke bare de helt unge…) skjer gjennom et mye bredere spekter av medier enn bøker, fagartikler, bibliotekkataloger og andre spesialiserte informasjonsdatabaser. Informasjon er nærmest ”alt” som kommer til oss ”på alle måter”. Hvordan bør vi fra et bibliotekståsted tenke nytt i undervisning og veiledning i møte med dagens unge informasjonskonsumenter?

Og fra et makro til et mikroperspektiv: Forskningens og den enkelte publikasjons´ byggesteiner er data, – store mengder data og datasett som skal lagres og organiseres på en forsvarlig måte, for senere gjenfinning og bruk. Det har allerede vært et tema en stund hvilken rolle fag og forskningsbibliotek kan/bør spille i denne sammenhengen. På konferansen ble det tatt til orde for et informasjonskompetansebegrep som inkluderer håndtering av data: kunnskaper om karakteristika ved ulike typer data, hvordan sammenstille, tolke og forstå ulike typer data. Så da blir det jo spennende å tenke på bibliotekets eventuelle rolle i bygging og spredning av slik kompetanse!

Mykje interessant å høyre UH-nett Vest sitt e-bokseminar sist måndag, sjølv om eg sat att med same inntrykk som Anne-Gry Skonnord (UBtinget): Eit seminar som dette reiser fleire spørsmål enn det besvarar. Og det kan forsåvidt vere ein god ting. Skal vi vente til alle spørsmåla er besvart, får ikkje vere med på å sjølv kome med våre svar!

Eg sluttar meg dessutan til Anne-Gry si oppsummering:

Kort oppsummert er mitt inntrykk etter seminaret at forlags- og bibliotekfolk er tradisjonelle i sin definisjon av hva ei e-bok er, og at den mer eller mindre skal ligne på den trykte.

Ole Husby grip også fatt i definisjonen av e-bøker i ein bloggpost på BetaUB. For skulle ikkje e-boka vere noko meir, noko heilt anna, noko som ikkje er avgrensa av strenge papirrammer?

Eg noterte ganske flittig, men er midt i kursing, og har ikkje mykje tid til å samanfatte notatane her. Det var nyttig med ein statusrapport frå både biblioteksverda og frå forlag. Likevel er mitt hovudinntrykk at norske (fagbok-)forlag og bibliotek er ein smule bakpå. Dette gjeld  ikkje berre når det gjeld definisjonen og forståinga av e-bøker. Det gjeld i minst like stor grad utnytting av potensialet som ligg i e-bøker (vi dog *litt* mindre etter enn forlaga, vil eg hevde) og avklaringa av kva rolle vi ønskjer (og kan) spele i den akademinske verda. For det fekk både forlaga og vi nokre saftige spark frå Arne Krokan frå NTNU, og eg kan ikkje anna enn å tenkje at det kan vere godt og sunt med ein oppvekkjar.

Samtidig deler eg ikkje hans syn på kor digitalt oppvakte ‘the digital natives’ er, sett under eitt. Heilt klart stiller  dei andre krav enn vi som har tatt oss inn i terrenget gradvis og forsiktig. Heilt klart har mange ei meir intuitiv forståing. Men likevel er det fleire undersøkingar som viser at slett ikkje alle er fødd med digitale ski på beina. Det er nokon steg frå ‘….nokon kan kome til å….’ til ‘…..alle kjem til å…..’. Denne differansen må vi forhalde oss til. Og kanskje er det dei (massen?) som ikkje heilt heng med på alle frontar som treng oss mest. Dei som driv med digital off-piste har neppe bruk for oss på same måten 😉

Slik sett syntest eg faktisk at det aller mest interessante innlegget kom frå Jon Hoem. Det har han generøst delt med overda på sin blogg! Som han seier:

Ja, ting endrer seg raskt. Men, ikke så raskt som vi ofte tror

Og funder litt på omgrepet ‘indeksikalitet’ som Jon brukte flittig. Eg må studere det litt til 😉

Underminerar mysfotöljer, gott kaffe och kalla drycker eller cykeluthyrning
dom akademiska bibliotekens status?

Jag tror att det krävs betydligt mer. Exempelvis myten om att man
låntagarna föredrar e-böcker framför p-böcker eller att det inte
spelar någon roll hur man ställer upp böckerna på hyllan. Usla öppet-
tider.

Anna Kåring Wagmans rapport «Olika syn på saken» som visar vad som
användarna anser vara viktigt och mindre viktigt är full applicerbar även
på dom akademiska biblioteken.
Se senaste numret av Biblioteksbladet sidan 19-20

http://www.biblioteksforeningen.org/bbl/bbl2011/Biblioteksbladet_nr4_2011.pdf
Vilken roll har förvandlingen från forskarnas bibliotek till
studenternas bibliotek
spelat? Det har knappast bidragit till höjd status. Stora resurser,
materiella och
personella har satsats på omhändertagandet av studenter.

Stora resurser satsas även på jippon typ utställningar och populära föredrag,
professionella informatörer.

Vi ser en utveckling som påminner om den på vissa folkbibliotek där
böckerna ska ut
och latten in.

Det finns all anledning att slå vakt om professionalismen, men cykling visar
bara solidaritet med vår stackars sargade planet.

Klipp från Liblicense

Bike Sharing Comes to the Academic Library

«The problem with offering great coffee, comfy chairs, and
bicycle rentals to the library is not that these amenities are
unwelcome — indeed, they are appreciated by most patrons. The
problem is that they start diluting the brand of the academic
library. And a dilution of the academic library brand may make it
more difficult to justify hiring, retaining, and compensating
highly trained academic staff.»

-Phil Davis

Jan

I biblioteket er vi naturligvis opptatt av både arkiver og  av digitalisering, og hos oss er bevaring og formidling honnørord i den forbindelsen. Hva om man brukte noe av dette kunstnerisk, eller til underholdning? 30. april var det nettopp det som skjedde, da Salmonsens Arkivsirkus traff Landmark i Bergen.

Her bedrev Espen Sommer Eide og Nicholas H. Møllerhaug live arkivering av artikler fra Salmonsens Konvertiationsleksikon (25 bind),  med hjelp av et spesialutviklet digitaliseringssystem.

Artiklene ble så kommentert av den nederlandske vokalkunstneren Jaap Blonk og metal-støy-artist Attila Csihar.

Om noen nå fikk ideer til å friske opp en forelesning eller et kurs, så bør man kanskje ikke dra det så langt som Attila Csihar?

Svenn

Jeg vil bare tipse om artikkelen «Økt informasjonskompetanse hos sykepleiere og studenter» i Sykepleien Forskning 2011 6 (1):  54-60.

Siden sykepleiere i stor grad skal arbeide kunnskapsbasert, stilles det også krav til at de må ha høy informasjonskompetanse. Artikkelen beskriver en studie, der informasjonskompetansen vurderes etter deltakelse i et opplæringsprosjekt.

Les artikkelen for å finne ut om kompetansen ble bedre! 

Svenn

Kanskje dette er ei passande uniform for oss som skal i gang med undervisning av PhD-kandidatar på UBBRB, UBBPS og BSRS? Vi skal jo innom både medforfattaskap og det som vanskelegare er 😉. Fann denne på bloggen Denim and Tweed.

Jeg anbefaler artikkelen Tenk kritisk! på humanetisk forbund sin nettside fritanke.no.  Artikkelen har hovedfokus på alternativ medisin kontra skolemedisin – en interessant problemstilling i seg selv.  Men grunnen til min anbefaling her,  er at artikkelen har en veldig  ryddig oversikt over en del begreper i forskning.  Mange gode tanker å ha i bakhodet for de av oss som av og til blir bedt om å finne en  god forskningsartikkel.

Jeg slumpet nettopp over en side med oversikt over søkbare felt og delfelt i World Cat.

Noter ER faktisk allerede søkbare i fellesbasen i WorldCat, rubbel og bit 😮

nt: Lille Persille gir f.eks. 4 treff.

Her er oversikt over
World Cat søkeindekser.

Interessant å vite når man planlegger migrering.
Å søke med kommandoer er ikke akkurat publikumsvennlig, men det er kjekt å kunne for oss i skranken.

Dette var søkeindeksene til fellesbasen World Cat. I World Cat Local kan man tilpasse søkemulighetene til egen base.

Nå gikk jeg ikke akkurat hit for å finne ut om noter var søkbare, det var mer emnefeltene jeg skulle sjekke vilkårene for.

Sigrun

Etter eit par inspirerande dagar på Voss, svirrar tankane summande rundt eit par saker som kom opp. Og honningkrukka tankane i denne omgang samlar seg rundt, er vårt komande, nye biblioteksystem. Her ligg det mykje spennande, mange utfordringar. Mykje blir mogeleg.

I utgangspunktet synest eg Web-scale-tenking er spennande. Eller skal vi kalle det vevskala, eller kanskje nettskala? Enn så lenge er det (som Ole Husby understrekar på Betub) ein smule diffust og ikkje heilt greitt å å få tak på. Forskjellige aktørar legg dessutan vekt på forskjellige aspekt. Om eg har forstått det rett, så er dette ikkje anna enn ein vri på ‘United we stand‘ eller ‘saman er vi sterke’. Åleine er vi for små til å synast i nettlandskapet, saman kan vi utgjere noko som er synleg, ei merkevare. Noko folk hugsar, dei veit umiddelbart kvar dei skal finne oss. På nettet er det Google, Facebook, Twitter of Youtube som er dei store, synlege. Også for andre merkevarer vi har fått hamra inn gjennom reklamen (Levis, Coca Cola, eller i min ungdom: Sprite og Adidas) antar vi at vi kan skrive ‘.com’ etter merkevaren og kome dit vi skal (funka for dei eg prøvde, vaffal). Deretter kan du som regel gå til ein ‘store locator’, og på snedig vis finne næraste utsal. Om dei då ikkje alt har sendt deg rett dit, på bakgrunn av IP-adressen din.

Om vi faktisk skulle stå samla, skulle vi vere temmeleg store. Kva var det Ole Husby sa på Neptunseminaret? Noko sånt som at vi sikkert kunne kjøpt Google, om vi slo saman katalogiseringsbudsjetta våre, internasjonalt? Kanskje hugsar eg feil, men biletet sat att 😉 Saman er vi store nok til å ruve. So far, so goo.

Spørsmålet om KVA vi skal markere, kva vi skal samle oss rundt, blei ikkje særleg belyst. Kva skal vere blikkfanget? Libraries.com eller Libraries.org? Begge domener er ledige. Det same er Bibliotek.no. Hertillands skulle vi jo allerhelst ha marknadsført oss som Finn.no, men akkurat dette domenet er visstnok opptatt. Fillesak, tenkjer du kanskje. Dette er ikkje det viktig å snakke om, i alle fall ikkje på dette tidspunktet. Men EG synest det er temmeleg viktig.

Eg synest nemleg det er ein prinsipielt veldig viktig skilnad mellom å vere ei likeverdig lokal avdeling av Libraries.com (med ‘powered by OCLC’ diskret aller nedst på sida) og å vere ei lokalt utsal for OCLC .org (gjennom ‘finn et bibliotek nær deg’). For å utnytte effekten av å stå samla, må det vel vere nødvendig å ha eit sams namn, ei sams gjenkjenningseffekt, ein sams inngang til å finne oss? Utan at vi har konkrete forslag til korleis vi skal kle denne keisaren, kan vinteren bli tøff, og han kan sommarstid bli henvist til eit lite utval av strender… Skal vi vere lokalforhandlar av OCLC.org, må det vere eit medvite val, dit bør vi ikkje kome på walkover. Eit anna poeng å merke seg, er ein kommentar frå Arve Olaussen om at nokre år fram i tid, kan det vere ExLibris eller ein heilt ny aktør som har det beste tilbodet. Vi bør til ei kvar tid bør vurdere kva tilbod vil er best tent med, meinte han. Det valet har vi ikkje, om vi har satsa på å bygge merkevaren OCLC.

Fleire spørsmål til BIBSYS dreidde seg om bevaring av funksjonalitet i nytt system. Mange av spørsmåla var relativt spesifikke, og det er klart at det er vanskeleg på dette tidspunktet å svare konkret på kvart einskilt spørsmål, eller forsikre om at ingen funksjonalitet vil gå tapt. Olaussen gjorde klokt i å minne oss om at ‘vi’ ønskte ei hyllevare. Derfor kan vi ikkje vente at varen skulle dekkje absolutt alle behov, like lite som vi kan gå til H&M og be dei legge opp buksene for oss. Samtidig er eg overtydd om at mange av dei funksjonane som blir borte, gjerast overflødige av flunkande nye funksjonar, ved implementering eller i åra som følgjer. Slikt blir det spennande å følgje med på.

Likevel slår eg meg ikkje heilt til ro med det. Det er viktige grunnar til det. Marit Kullerud etterlyste eit innmeldingssystem, men fekk ingen garanti for eit påliteleg system for å sikre vurdering av innmelde behov. Truleg er BIBSYS (og med god grunn) redde for at vi skal synke hen i petitesser, for at vi skal misse perspektivet. Samstundes tyda presentasjonen frå BIBSYS på at dei sjølve ikkje i tilstrekkeleg grad har kjennskap til dagleglivet for dei som skal bruke det systemet dei utviklar og forvaltar. Til dømes blei direkte aktivering av elektroniske ressursar i akvisisjonsmodulen presentert som ei vesentleg nyvinning. Det blei framstilt som om vi no må sitte passivt og vente på at BIBSYS skal gjennomføre ein import. Per i dag gjerast denne aktiveringa i SFX. Ressursane er då umiddelbart søkbare og tilgjengelege for brukaren, lenge før BIBSYS gjer ein import. På same vis blei integrert referanseverktøy i sluttbruker-grensesnittet presentert som eit lite gjennombrot. Det er ein heilt grei funksjon, men dekkjer neppe behovet for spesielt mange, med mindre det samtundes er mogeleg å legge inn referansar som bokkapittel, oppslag frå referanseverk og vitskaplege artiklar. Våre brukarar har tilgang til EndNote. Har dei eit lettare behov, brukar eg heller å foreslå Zotero. Ein kunne mange gonger ønske seg at systemleverandørar hospiterte ei periode i skranke eller undervisningsverksemd, slik at ein enklare kan kommunisere om behov.

Det vi bør undersøke, er om OCLC har aktive brukarorganisasjonar. Ex Libris har, det må vere mogeleg å jobbe på same måten som deira brukarorganisasjon. I god tid før brukarmøte i IGeLU melder ein inn utviklingsønskje. Desse samlast og grupperast (mange melder inn liknande behov). Deretter stemmer medlemsorganisasjonane på dei viktigaste utviklingsønskja, og har høve til å velje mellom å stemme ‘litt’ på mange saker, eller vekte sterke ønskje tungt (gi alle sine stemmer til dette). Toppsakene overleverast så til ExLibris, som så vurderer dette mot mellom anna planlagd utvikling og programmeringsmessige utfordringar. Perfekt fungerer det ikkje, men det er i det minste eit system som sikrar ei vurdering, og som reflekterer kor mange som oppfattar behovet.

Uansett kva konklusjonane blir, så tenkjer eg at det same gjeld over alt, anten det er Ask, Bibliotekportalen, Eksem- Ekstrem- Eksternwebben, at ein på ein front må jobbe for at systemet vi presenterer skal bli så bra som mogeleg, og på ein annan front må jobbe for å utnytte den funksjonaliteten som alt ligg i systemet maksimalt! Det at noko ikkje fungerer, er slett ingen grunn til å la vere å bruke det som fungerer godt!

Det er mogeleg at dette innlegget tøyer mandatet eg har i Kunnskapsdelingsbloggen. Samtidig får det ikkje helt plass i kommentarfeltet hos direktøren heller. Så eg tar sjansen 😉