Kunnskapsdeling

Det er nettopp blitt mulig å logge seg på 2.0-versjonen av WebDewey (rull ned under DDC 23).

2.0 versjonen har en bedre layout, og – obs obs- det er mulig å legge på kobling mot mange kataloger. Det er også fint mulig å direktekoble seg mot emneregistrene i BIBSYS.

Kobling mot flere OPAC-er foreslo jeg faktisk for OCLC den gangen de bad NKKI om innspill til ny WebDewey. Kanskje dette er takket være meg? 😮 Sikkert ikke, men det er snedig.

Default kobling er mot LC. Men du kan legge inn ubegrensete nye koblinger. På mitt passord har jeg nå lagt inn søk mot BIBSYS Ask (OPAC 1) + søk i UBB sitt emneregister (OPAC 2) + UBO sitt emneregister (OPAC 3). Tror man kan legge inn så mange man vil.

Da kan du altså stå på et hvilket som helst deweynummer, og klikke link to OPAC … Og på direkten sjekke hvordan f.eks. UBB eller UBO tidligere har brukt det nummeret du lurer på om du skal velge.

Det funker selvsagt i den grad emneregistrene er oppdatert. Men slike hjelpemidler er vel unnværlige dersom man skal ha sjanse til å komme i nærheten av en felles klassifikasjon?

Ellers virker 2.0-versjonen fortsatt ikke helt hundre prosent stø.
Sigrun

I forbindelse med lansering av Universitetsbiblioteket i Bergens nye nettsider tenkte vi at vi skulle dele to av de metodene på testing av nettsteders brukervennlighet som vi har lært ved masterstudiet i ved det Informasjonsvitenksaplige Akademi (IVA) i København (tidligere Bibliotekhøyskolen).

Disse testmetodene kan man enkelt utføre selv og trenger ikke å involvere brukerne. Dette er enkle metoder for å sjekke grunnleggende navigasjon og funksjonalitet til nettsider. Vi mener at det er å anbefale å også inkludere brukerne i testing på et eller annet tidspunkt, men de metodene som presentres her er gode, enkle og lite ressurskrevende. De vil kunne gi et godt utgangspunkt for evaluering av UBs nettsider.

Brukervennlighet (usability) kan defineres som:

The extent to which a product can be used by specific users to achieve specified goals with effectiveness, efficiency and satisfaction in a specified context of use (ISO DIS 9241).

Det finnes tre hovedkategorier for brukervennlighet:

• Funksjonalitet: Brukerne har behov som de søker å oppfylle når de besøker et nettsted. Hvis ikke et nettsteds funksjonalitet er brukervennlig vil brukerne misforstå, gjøre feil og muligens ende opp med å søke etter informasjon andre steder.
• Effektivitet: Brukerne vil ønske å utføre oppgaver og finne informasjon på en effektiv måte.
• Tilfredshet: Å bruke et nettsted er en personlig opplevelse. Det handler derfor også om hvordan det føles å bruke et bestemt nettsted. God brukervennlighet og god design gir en opplevelse av kvalitet.

Her presenterer vi to enkle metoder for usability-testing:

Gangstertest

Dette er en enkel og lite ressurskrevende måte å teste nettsider. Som i en gangsterfilm er tanken at man skal forestille seg at man er blitt lukket inne i bagasjerommet på en bil og kjørt rundt i en by uten å vite hvor man ender opp til slutt. På et tidspunkt stopper bilen og man blir sluppet ut. Uti fra forskjellige kriterier skal man så orientere seg om hvor man befinner seg.

Dette er en metode for å teste nettsteders navigasjon, og man tar utgangspunkt i en underside på nettstedet. Ideen er om man kommer inn på en tilfeldig side via en søkemaskin, skal det være mulig å vite hvor man er og hvilke muligheter man har for å finne det man leter etter. Dette er en testmetode som er enkel å utføre på egenhånd og krever ingen forkunnskaper om testing av nettsider. Hvis flere tester de samme sidene etter de samme kriteriene gir det best resultat.

Følgende kriterier gjelder:

1. Nettstedets id: Hvilke nettsted befinner jeg meg på?
   (Se etter logo eller annen identifikator fra avsender)
2. Seksjoner: Hvilken overordnede seksjoner finnes på nettstedet?
   (Se etter designets måte å tilordne hva som er hva på nettstedet)
   Eksempel på seksjon: Horisontal hovedmeny på UiB sine nettsider.
3. Underside: Hvilke underside befinner jeg meg på?
   (Se etter sidens tittel eller beskrivelse)
4. Lokal navigasjon: Hvilke muligheter har du på dette nivået/hvilke undersider finnes på samme nivå?
   (Se etter menyer, snarveier, knapper og funksjoner)
5. Plaserings-indikatorer: Hvor er jeg i den samlede struktur/Hvordan er jeg kommet dit?
   (Se etter brødsmulesti, overblikk i navigasjon, markering av aktuell plassering)
   Eksempel på brødsmulesti: Bibliotek for juridiske fag – Kurs og veiledning – Nettbasert oppgaveskriving
6. Søkefunksjon: Kan jeg søke, og hvor kan jeg det?
   (Se etter om søkerfeltet er lett og identifisere)

Poeng:

0 – Denne informasjonen fremgår ikke på undersiden

1 – Denne informasjonen fremgår kun delvis på undersiden/ er vanskelig å finne

2 – Denne informasjonen kunne fremgått tydeligere på undersiden

3 – Denne informasjonen fremgår tydelig på undersiden

En nettside kan få mellom 0 og 18 poeng. Vi fikk en person på kurset vårt til å teste den nåværende siden for Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora da vi var i København sist. Nettsiden scoret 0 poeng på flere av kriteriene.

Ekspertvurdering

Dette er en systematisk metode for å gjennomgå et nettsted. Generelle retningslinjer (heuristikker eller tommefingerregler) for usability brukes til å vurdere nettstedets kvalitet. En ekspert kan være en ekspert i det fagområde som nettstedet tilbyr informasjon om (i dette tilfelle er det dere).

Det finnes mange ulike retningslinjer. Et eksempel er Jacob Nielsens 10 heuristikker for usability: http://www.useit.com/papers/heuristic/heuristic_list.html De forskjellige retningslinjen gjennomgås, det gis poengsum (gjerne fra 1 til 4), kommentar og forslag til løsning.

Et eksempel:

Håper at dette kan være nyttig for flere enn oss. Det er i alle fall ganske kjekt å holde på med.

Kilde: Ole Gregersen & Ian Wisler-Poulsen (2009), Usability. Testmetoder til mer brugervenlige websites på internettet. Forlaget Grafisk litteratur AS. København.

Jacob Nielsens 10 heuristikker finner du her: http://www.useit.com/papers/heuristic/heuristic_list.html

Hilsen Ingrid & Heidi

Det er spennende opphavsrettslige tider for den elektroniske litteraturen om dagen, med mange platformer, mange mulige sperrer og sannsynligvis høye priser på norske e-bøker.
Sett i lys av alt dette er det (som vanlig) tankevekkende å lese den kjente forfatteren og nettaktivisten Cory Doctorow, her presentert i BBC News Business 13. mars, med en forretningsmodell, som kort oppsumert er: gratis blir penger til slutt.

 Siden jeg er en av dem som ikke har blitt mindre rastløs med årene, er jeg er også svak for argumentasjonen hans mot at papirbøkene kommer til å forsvinne med det første:
«I know that whenever I read on a multi-purposed networked screen like a laptop, there’s this kind of nagging awareness in the back of my mind that one or two alt tabs would bring me to a man putting a lemon up his nose on Youtube. You need to have iron willpower.»

 Svenn

Herman Maes fra Nederlands Fotomuseum inviterte fotoarkiver fra europeiske land til et første møte om en felles europeisk daguerreotypibase. Daguerreotypi var den første fotoprosessen som ble kommersielt brukt og hadde sin virke i en 20 års periode fra 1839 før den ble byttet ut med andre og mer anvendelige alternativer.

Presentasjon av Daguerreotypiene i Bergen av Solveig Greve

Målet til Herman Maes er å bygge opp en base som viser hele Europas samling og skal være et samarbeide med basen Europeana. Billedsamlingen stilte sammen med Nasjonalbiblioteket i Oslo som representanter for Norge. Til sammen har Norge rundt 460 daguerreotypier hvorav 209 befinner seg i Bergen fordelt på Billedsamlingen, Bergen Museum, og Gamle Bergen.Fristen for å søke midler fra EU til prosjektet er juni 2011 og det må gjøres et omfattende arbeide for å møte de strenge krav som stilles for søknaden. Dette første møtet i Budapest som ble holdt på det Ungarske nasjonalmuseum var en orientering om søknaden og de ulike arbeidsgrupper som må dannes for å nå i mål. Deltakere var Solveig Greve og Morten Heiselberg.

Omvisning i fotoarkivet til Ungarns nasjonal museum

Morten

Rapporten om dobbeltregistrering i UB sine baser ble levert inn rett før jul og ligger nå på med lenke på intranettet.

Kanskje noen har noen mening om den.

Sigrun

E-science er et aktuelt tema, særlig innenfor naturfag. Her er en ny bok! Allerede utlånt, men jeg kan røpe så mye at det er til et annet bibliotek.

The Data deluge : can libraries cope with e-science? / Deanna B. Marcum and
Gerald George, editors ; foreword by Kakugyo S. Chiku. – Santa Barbara,
Calif. : Libraries Unlimited, cop. 2010. – X, 142 s.
«Papers delivered at the 2007 and 2008 International Roundtable on
Library and Information Science at the Library Center of the Kanazawa
Institute of Technology (KIT).» – Tittelbladets bakside.
ISBN 978-1-59158-887-0 (h.)
1 10d026084- kat 2011-02-14 UBBHF 026.50285 Dat UTL

Aud

Tema for årets Neptunseminar i Bergen (15. februar)  var «Bibliotekets digitale hverdag». Jeg hadde tenkt å tyde notatene mine, og lage en kort oppsummering, men andre har gjort jobben bedre, og jeg lenker heller til Blogg og Bibliotek sine rapporter. Det var mange UBB folk tilstede, så det kan jo kommenteres, eller lages flere blogposter også?

Ida Aalen – Jeg har Google – hvorfor skal jeg bruke dere?  

Aalen tipset om programmet RescueTime, som hun brukte for å nekte seg selv tilgang til distraksjonselementer på nettet! Presentasjonen hennes ligger på SlideShare

 Ole Husby – UBIT2010 – Visjoner og virkelighet Presentasjonen hans ligger på GoogleDocs.

Åke Nygren – Kista Idea Lab – Det nye folkebiblioteket

Avslutningspanel

Tomas Espedal var kulturell starter av seminaret, og leste fra boka ”Imot kunsten”. Før opplesningen snakket han også litt om sine erfaringer med bibliotek, og jeg merket meg at han ville ha mer spising, drikking og krangling på slike steder (jeg tror ikke han sa slåssing).

Og litt i etterkant slenger jeg på en lenke til Anders Ericsons oppsummering hos NBF også:  Bibliotek og student – hvem tilpasser seg hvem?

Svenn

Siden UBtinget har snakket om oss, kan jo vi snakke om dem.
De har lagt ut en interessant post med lenke til stoff om de 4 stores Web Scale Discovery Services. Her finner vi selvsagt også OCLC og ExLibris.

Det er mange som har store forventninger til et nytt «Discovery layer».
Det store spørsmålet blir om det kan samkjøre våre metadata så brukerne får en intuitiv og god inngang til alle våre databaser. Og ikke minst: at de får forståelige og logiske trefflister. Eller gjelder fortsatt loven om at kvaliteten på det du får ut er avhengig av kvaliteten på det du putter inn?
Selv tror jeg det er et stort arbeid å koordinere og samkjøre oss, slik at samsøk fungerer slik intensjonen er. Vi har ulike databaser med ulike formater, registreringspraksis og tradisjoner å forholde oss til. Jeg tror ikke det er bare bare selv om vi får et fint lokk over alt sammen.

UB har adgang til Library Technology Reports via ProQuest

Halvor har funnet oss!
http://ubtinget.wordpress.com/2011/02/07/bloggenytt-fra-trondheim-og-bergen//

Aud

Digital library futures : user perspectives and institutional strategies /
edited by Ingeborg Verheul, Anna Maria Tammaro and Steve Witt. – Berlin :
De Gruyter, cop. 2010. – 150 s. : ill. – (IFLA publications ; 146)
Utgitt i forbindelse med en kongress holdt i Milano, Italia i 2009.
ISBN 978-3-11-023218-9 (ib.)

Social science libraries : interdisciplinary collections, services, networks /
edited by Steven W. Witt and Lynne M. Rudasill. – Berlin : De Gruyter Saur,
cop. 2010. – 138 s. : ill. – (IFLA publications ; 144)
«Each chapter is a direct result of the IFLA Social Science Libraries
Section’s 2008 conference titled Disappearing disciplinary borders in the
social science library – global studies or sea change?, which took place
August 6th-7th, 2008 at the University of Toronto’s Faculty of Information
(FI)» – Forordet.
ISBN 978-3-11-023214-1 (ib.)

World guide to library, archive, and information science associations /
edited by Alexandra Meinhold. – 3rd, completely rev. ed. – Berlin : De
Gruyter Saur, cop. 2010. – 486 s. – (IFLA publications ; 142-143)
1. utg. 1990.
ISBN 978-3-11-022637-9 (ib.)

Fant disse bøkene i HF kjelleren, nesten urørt av menneskehender. Denne serien blir nå analysert i Bibsys, slik at bøkene kan bli oppdaget og lest.
Aud